Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:690 (2007-2008)
Innlevert: 21.02.2008
Sendt: 22.02.2008
Besvart: 28.02.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Statens vegvesen gjennomfører en årlig undersøkelse blant bosatte i Oslo og Akershus om holdninger til bomringen. Undersøkelsen fra 2007 er nylig presentert og omtalt i media. Bompengefinansiering brukes opprinnelig som et supplement, men nå som en av to hovedkilder for finansiering av statlige veier i Norge. Bompengefinansiering er et politisk tiltak for å skaffe penger til investering i veier.
Bør fagetater drive måling av innbyggernes holdning til enkelte spesielle politiske tiltak i samferdselssektoren?

Begrunnelse

Jeg har registrert at undersøkelsene utføres på oppdrag fra Prosam som er et samarbeid mellom offentlige etater og bedrifter, og at formålet er å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata og prognoser i Oslo-området.
Jeg er kritisk til at offentlige fagetater og offentlige bedrifter på denne måten driver en slags "spesialbehandling" av et spesifikt samferdselspolitisk virkemiddel, nemlig bruk av bompenger.
Det er etter mitt syn særlig grunn til å være kritisk når en ser på spørsmålsstillingen i undersøkelsen der intet er nevnt om bakgrunnen for å bruke bompenger. En fullstendig bakgrunn er jo bl.a. at staten i 2007 samlet har inntekter fra bil og bilrelaterte skatt og avgifter på mellom 55 og 60 mrd. kr og at bare en liten del av dette brukes til investering i vei og til veivedlikehold og veidrift. En fullstendig bakgrunn er også opplysninger om at omfanget av bompengefinansiering har økt sterkt i løpet av de siste årene samtidig som Norges oljerikdom representert ved befolkningens oljefond i utlandet har økt sterkt og er på ca. 2000 mrd. kr.
Jeg reagerer også kritisk til måten innhentet informasjon er presentert på av Statens vegvesen; der overskriften er "Folk aksepterer fortsatt bomringen." Faktisk viser undersøkelsen at 53 % av de spurte er meget negativ eller ganske negativ til bomringen i Oslo. Faktisk sies det også i rapporten som omtaler undersøkelsens resultater at: "Resultatet viser at andelen som sier seg positive og negative er på samme nivå som i 1996 og årene 2003, 2004 og 2006, og tyder på at den positive endring av omdømme som ble målt i 2006 har gått tilbake." Det innebærer altså at motstanden mot bomringen har økt. At man i undersøkelsen forsøker å redusere motstand gjennom spørsmål mot tiltak som vil være gode tiltak også når pengene kommer fra statens som har lovmessig ansvar for å finansiere vegutbygging gjør etter mitt syn ikke undersøkelsens troverdighet særlig bedre.
Og endelig - påstanden om at syv av ti støtter forlengelse av bomringen er basert på "gitte forutsetninger". Her er basis for spørsmålet en forutsetning om at bompenger er det eneste tiltak som kan føre til de ulike resultat som er angitt; mindre miljøproblemer, mer penger til kollektivtransport, mer penger til veg osv. En slik endimensjonal forutsetning gir svar med begrenset utsagnskraft; etter mitt syn blir det derfor direkte villedende å konkludere med at "syv av ti støtter bompengeinnkreving." Når en undersøkelse lages og brukes slik av politiske partier og av interesseorganisasjoner, er politisk intensjon eller ideelt syn som oftest både tydelig uttalt og tydelig fremvist. Det gjelder derimot ikke når en offentlig fagetat er oppdragsgiver.
Jeg oppfordrer statsråden om enten å fjerne denne typen politiske undersøkelser fra fagetatene eller sørge for at de får et faktagrunnlagt og en spørsmålsstilling som kan gi langt mer objektive målingsresultater og derved bedre informasjon.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Statens vegvesen har sammen med andre fagetater et ansvar for å utarbeide beslutningsgrunnlag for lokale og sentrale myndigheter i samferdselspolitiske spørsmål. Jeg mener at kunnskap om brukeres holdninger og prioriteringer er nyttig for å vurdere ulike virkemidler for å nå faglige og politiske målsettinger. Det er også relevant kunnskap i planleggingen av konkrete tiltak, og i oppfølgingen av politiske vedtak.

Jeg er kjent med at det i Oslo har vært gjennomført holdningsundersøkelser rundt bomringen siden 1989, altså ca. ett år før etableringen av bomringen. Dette er gjort for å innhente relevant informasjon om brukernes holdninger til bomringen i Oslo som finansieringsordning og deres oppfatning av kvaliteten i transporttilbudet. Denne undersøkelsen er gjennomført i regi av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og trafikkselskapene sitt felles prognosesamarbeid for Oslo-område, PROSAM.

Det legges fra PROSAM sin side vekt på at undersøkelser skal være åpne, nøytrale og tilgjengelige. I undersøkelsen for 2007 er det blant annet stilt spørsmål om brukernes holdninger til selve innføringen av bompenger, hva inntektene bør brukes til, om brukerne støtter forlengelse eventuelt under hvilke forutsetninger osv. I tillegg stilles det spørsmål om folks oppfatning av standarden på vegnettet, tilfredsheten med kollektivtrafikken, køprising osv. Spørsmål og svar er offentlig tilgjengelige. For å kartlegge holdningene over tid gjennomføres det en årlig holdningsundersøkelse.

Jeg stiller meg positiv til at det gjennomføres brukerundersøkelser og at forvaltningen benytter seg av slike undersøkelser i sitt faglige arbeid, blant annet for å utarbeide beslutningsgrunnlag for utviklingen av transportpolitikken. Det er en klar forutsetning for slik kartlegging at undersøkelsene er åpne, allment tilgjengelige og faglig relevante.

Skal slike typer undersøkelser være troverdige og objektive, mener jeg det ikke er naturlig at vi som politikere går inn og påvirker spørsmålsutformingen og hvordan undersøkelsen blir gjennomført. Denne type undersøkelser skal være faglige innspill, og det er fagetatene som bør utforme og gjennomføre slike typer undersøkelser.