Begrunnelse

Forsvaret har en svært viktig rolle i utvikling av nordområdene - derfor må Forsvarets nærhet og tilstedeværelse i Finnmark heller styrkes framfor å nedbygges. Regjeringa har dessuten uttrykt at nordområdene skal være det viktigste strategiske satsingsområdet. Utfordringene er militære, men de er også i stadig økende grad knyttet til miljø, klima, naturressurser i sjø og på land - og beredskap.
Det sivil/militære samarbeidet er helt avgjørende for hvordan vi i Finnmark vil være i stand til å takle ulykker og katastrofer i framtida. Øvelsen Barents Rescue i 2005 viste hvor avgjørende militært utstyr og materiell i tillegg til topptrente soldater fra Garnisonen i Porsanger var for at øvelsen utenfor Finnmarkskysten i det hele tatt kunne gjennomføres. Med de store avstandene vi har innad i fylket, den spredte bosettinga, det tøffe klimaet og mørketid, dårlig utbygd infrastruktur som veinett og manglende mobildekning mange steder, er jeg svært bekymret dersom vi i framtida ikke skal ha mannskap/soldater og utstyr fra Heimevernet og Garnisonen i Porsanger som kan bidra dersom f.eks. en stor oljetanker havarerer utenfor kysten av Finnmark.
De store klimaendringene vi nå opplever vil dessuten føre til mer ustabilt vær og ekstremvær og da er Finnmark svært utsatt. I forbindelse med stormen "Narve" i januar 2006 var det bare hell som førte til at ikke hele fylket ble mørklagt pga. det svært nedslitte strømforsyningsnettet vi har inn i fylket. Dersom en slik situasjon skulle oppstå at strømforsyninga i fylket blir brutt vinterstid med 30-40 kuldegrader, mørketid og storm så er vi svært sårbare og helt avhengig av all den hjelp Forsvaret og Heimevernet kan bidra med. Den kommunale og fylkeskommunale beredskapen alene er ikke tilstrekkelig skal vi være i stand til å håndtere ulike krisesituasjoner som kan oppstå i framtida i vårt tynt befolka fylke. Det vi da mest av alt trenger er mannskap/soldater som har øvelse og trening i det å jobbe under slike ekstreme vær- og føreforhold som det vi har i fylket vårt.