Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:710 (2007-2008)
Innlevert: 26.02.2008
Sendt: 27.02.2008
Besvart: 06.03.2008 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva er begrunnelsen for valget av teknologisk løsning for bruk av dokumentformater til bruk på statlige nettsider, og på hvilken måte mener statsråden valget vil gi forbrukeren et bedre tilbud og staten reduserte kostnader?

Begrunnelse

Etter hva jeg forstår besluttet Fornyings- og administrasjonsdepartementet den 19. desember 2007 å velge én teknologisk løsning, ODF 1.0, til bruk på statlige nettsider. I dag finnes det to, hvorav det andre er OXML. ODF 1.0 er, etter hva jeg forstår, en mer umoden løsning, som også er mindre utbredt enn alternativet. I en rapport fra ECON hevdes det at kostnadene ved å innføre dette alene, vil koste ca. kr 778 mill, og at kostnadene ved å innføre to valgfrie standarder vil koste ca. 135 mill kr.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Regjeringen vedtok 17. desember en referansekatalog for IKT-standarder for forvaltningen. Det er innført forvaltningsstandarder på IKT-området fordi vi mener det vil medvirke til likebehandling og inkludering av innbyggerne, økt mulighet for effektiv samhandling mellom det offentliges IKT-systemer, bedre konkurransevilkår mellom aktørene i IKT-næringen samt at det vil kunne motvirke låsing til teknologier og leverandører.

Som innbygger skal du ikke være nødt til å måtte kjøpe den samme programvaren som det offentlige har for å få tilgang til offentlige dokumenter. Det finnes et stort utvalg av plattformer og programvare, og da må vi velge standarder som kan brukes på disse plattformene.

Bruk av IKT gir enorme muligheter for bedre offentlige tjenester til en lavere kostnad. Det krever en effektiv utnytting de ressursene vi har. Deling av data er en slik effektiv utnytting. Det har vært brukt mye ressurser på å oversette informasjon mellom de forskjellige datasystema i forvaltningen. Ved standardisering vil mulighetene for samhandling og gjenbruk av data øke.

Det er lite tvil om at felles standarder vil gi jevnere konkurransevilkår for IKT-næringa, og gi nye aktører lettere tilgang til markedet. Behandlingen av IKT-meldingen (St.meld. nr. 17 (2006-2007) viste også at tilnærmet alle aktører i både politikken, næringsliv og offentlig sektor er enige om at å etablere standarder er veien å gå for å sikre innovasjon og effektiv elektronisk samhandling.

I denne omgangen har vi valgt å standardisere på hvordan informasjon publiseres elektronisk fra det offentlige. Vi har valgt tre forskjellige standarder for presentasjon av offentlig informasjon på nettsider. De tre er valgt ut fordi de representerer tre forskjellige brukerbehov. Det er altså ikke valgt én spesifikk standard.

- HTML skal være primærformatet

- PDF skal brukes på dokumenter hvor det er et poeng å ta vare på opprinnelige utseende

- ODF skal brukes til dokumenter som skal redigeres videre etter at de er publisert på en offentlig nettside.

ECON-rapporten som representant Høie nevner tar utgangspunkt i et scenario som blant annet beregner kostnader i forbindelse med utveksling av dokumenter internt i forvaltningen. Vi har besluttet, og vurdert konsekvensene av, standarder for publisering ut fra det offentlige, altså eksternt. Med andre ord behandler ECON-rapporten andre forhold enn hva som ligger til grunn for regjeringens beslutning.

Vedtaket gjør altså at all offentlig informasjon på nettsider skal kunne leses uten at brukerne må investere i en spesiell, leverandøreid (proprietær) programvare. Vedtaket sier ingen ting om hvilken programvare innbyggerne må bruke, og det sier heller ikke noe om de formatene forvaltningen skal bruke internt. Jeg vil dessuten vise til at Forbrukerrådet omtalte vedtaket på følgende måte på sine nettsteder kort tid etter at det ble fattet:

"Forbrukerrådet applauderer regjeringens vedtak om at all informasjon på statlige nettsider skal være tilgjengelig i åpne dokumentformater."

Vedtaket er en minimumsløsning. Det sies eksplisitt at det er tillatt å publisere i andre format i tillegg til de obligatoriske. Dette betyr at offentlige virksomheter selvfølgelig også kan legge dokumenter ut i OOXML.

OOXML er ikke med i referansekatalogen fordi mitt rådgivende organ, det bredt sammensatte Standardiseringsrådet, ikke har gjort en fullstendig vurdering av standarden. Dette kom også tydelig fram i høringsbrevet om saken (Høring om Referansekatalog over anbefalte og obligatoriske IKT-standarder for offentlige virksomheter fra 11.05.2007). Fornyings- og administrasjonsdepartementet har altså ikke fått en vurdering av om den bør være en forvaltningsstandard eller ei. Vi kan ikke gjøre en standard obligatorisk uten at konsekvensene ved det utredes grundig.