Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:713 (2007-2008) Innlevert: 27.02.2008 Sendt: 28.02.2008 Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren Besvart: 06.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Ketil Solvik-Olsen (FrP): IEA anslo i 2004 at EU må benytte 38% av EU15s jordbruksareal dersom biodrivstoff skal utgjøre 10 prosent av det totale forbruket av drivstoff i EUs transportmarked i 2020. I klimameldingen ble det fastlagt en del offensive mål for bruk av biodrivstoff i Norge de nærmeste årene. Basert på at Norge skal dekke eget forbruk av biodrivstoff og produksjon med dagens teknologi, hvor stor del av Norges jordbruksareal må brukes til produksjon av biodrivstoff for å innfri Regjeringens mål om bruk av biodrivstoff?
Erik Solheim: I klimameldingen har regjeringen utdypet sin strategi for økt bruk av biodrivstoff. Strategien omfatter bl.a. at forslag om forskrift om omsetningskrav for biodrivstoff skal sendes på høring. Her foreslås det et omsetningskrav på en andel på minst 2 % biodrivstoff av samlet omsatt volum drivstoff til veitrafikken i 2008, stigende til en andel på minst 5 % biodrivstoff fra og med 2009. Dette forskriftsforslaget er fortsatt i høringsprosess. Det står videre i klimameldingen at regjeringen vil arbeide videre med en nasjonal målsetning om ca. 7 volumprosent biodrivstoff fra 2010. Regjeringen har lagt stor vekt på at bærekraftshensynene skal ivaretas i forbindelse med økt bruk av biodrivstoff.Dagens biodrivstoff, såkalt førstegenerasjons biodrivstoff, er basert på sukker-, stivelse- eller oljeholdige planter og animalske avfallsprodukter. Dette er i hovedsak jordbruksvekster som tradisjonelt har gått til mat eller fôr. Norsk produksjon av mat- eller fôrvarer av denne typen er neppe prismessig konkurransedyktig som råvare for dagens biodrivstoff ift slike råvarer fra andre land eller ift. ulike innenlandske avfallsråstoffer. Det er dermed lite sannsynlig at økt bruk av biodrivstoff i Norge vil være produsert på råvarer fra norsk jordbruksareal. For produksjon av annengenerasjons biodrivstoff, som bl.a. kan bruke celluloseholdige materialer som råvare (f.eks. skogsavfall), er det mer aktuelt med norske råvarer. Dette vil sannsynligvis heller ikke være råvarer basert på norske jordbruksarealer (dyrkbar mark) i noen større grad.