Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:721 (2007-2008)
Innlevert: 28.02.2008
Sendt: 28.02.2008
Besvart: 06.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Det er et økende behov for kvalifisert arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren, hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å sikre tilstrekkelig rekruttering til framtidens helsesektor?

Begrunnelse

Innen norsk arbeidsliv er helsesektoren et av de områdene som vil vokse mye de neste årene. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå vil det fram mot 2025 bli behov for mange som kan gi hjelp til det økende antall eldre i samfunnet: i 2025 vil det kunne mangle hele 26000 hjelpe-/omsorgs-arbeidere, og behovet for sykepleiere, bioingeniører og fysioterapeuter vil vokse fra 2015 og gi underdekning i 2025 dersom utdanningskapasiteten ikke økes. Det blir også underdekning av leger fra 2015.
I tillegg til et stort antall eldre er behovet for kvalitetsforbedring innen eldreomsorg et prioritert politisk område. Det er derfor et stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren i årene framover. Et økende antall eldre mennesker som lever lenger og har mange diagnoser, teknologisk utvikling, samt en urovekkende økning av kreft-pasienter og personer med livsstilssykdommer, gir nye utfordringer innen pleie og behandling.
Allerede i dag sliter mange kommuner med å rekruttere kvalifisert personell. Ifølge en undersøkelse Kommunal Rapport nylig har gjort, oppgir mange kommuner at de har store problemer med å skaffe nok leger og autoriserte sykepleiere.
Det er også vanskelig for mange sykehjem å rekruttere kvalifiserte helsefagarbeidere, og dette truer kvaliteten innen eldreomsorgen.
Å fylle opp klasser for helsefagarbeidere er en utfordring i flere skoler. Det har gjennom årene vært mange perioder med svak rekruttering innen helsesektoren, og mange etterspør en mer langsiktig plan for rekruttering, når vi nå har klare beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Representanten Larsen viser til at et økende antall eldre i samfunnet, teknologisk utvikling, økning i forekomst av enkelte sykdommer m.v., vil føre til økt behov for kvalifisert arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren. Representanten spør hva jeg som statsråd vil gjøre for å sikre tilstrekkelig rekruttering til framtidas helsesektor. Representanten begrunner sitt spørsmål med blant annet beregninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og ved å vise til en undersøkelse Kommunal Rapport nylig har gjennomført.

Jeg vil innledningsvis presisere at framskrivninger av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell utføres av SSB ved bruk av et regneverktøy kalt HELSEMOD. SSB gjennomfører slike framskrivninger i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Siste HELSEMOD-framskrivning gjelder fram til 2025. Det er viktig å ha med seg at beregningene i HELSEMOD ikke gir noen prognoser for den framtidige utviklingen i arbeidsmarkedet. HELSEMOD er et viktig hjelpemiddel for å illustrere hva som kan skje under bestemte forutsetninger. HELSEMOD omfatter fire alternative modeller med utgangspunkt i ulike forutsetninger i forhold til blant annet befolkningsutvikling og økonomisk vekst.

Som eksempel kan jeg nevne at dersom den demografiske utviklingen alene blir lagt til grunn for framskrivning av etterspørselen etter helse- og sosialpersonell og dagens utdanningskapasitet opprettholdes, vil det føre til et framtidig overskudd av kvalifisert helse- og sosialpersonell. Dersom vi legger til grunn at veksten i etterspørselen følger veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP-alternativet), viser dette alternativet et overskudd av sykepleiere i 2010 og 2015, men et underskudd i 2020 og 2025. Det er imidlertid usikkerhet om slikt over- eller underskudd vil inntreffe. Per i dag anses utdanningskapasiteten å være tilstrekkelig. Eventuelt behov for økning i utdanningskapasitet vil, gitt denne utviklingen, uansett ikke være aktuelt før om noen år.

Når det gjelder fysioterapeuter er det i dag god rekruttering til yrket. Det utdannes årlig ca 300 fysioterapeuter i Norge og 150 i utlandet. Det er fortsatt god søkning til fysioterapistudiet både i Norge og i utlandet. Utfordringen her er mer knyttet til geografisk spredning av yrkesgruppen enn til kapasitet i utdanningen.

For bioingeniører viser HELSEMOD et underskudd fram mot 2025. Det er usikkerhet med hensyn til hvorvidt dette vil være et beskjedent eller større underskudd. Eventuelt behov for økt utdanningskapasitet vil også for denne yrkesgruppen være aktuelt først om noen år.

Når det gjelder legemarkedet, er legenes arbeidsmarked mer internasjonalt sammenliknet med markedet for annet helsepersonell. Som eksempel kan jeg nevne at i 2006 ble det autorisert i underkant av 1500 leger hvorav 1073 hadde utdanning fra utlandet. Per i dag tas det opp ca 600 medisinstudenter hvert år fordelt mellom universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. I tillegg kommer de som på eget initiativ studerer i utlandet med lån og stipend fra Statens lånekasse. Framskrivningen i moderasjonsalternativet i HELSEMOD viser et overskudd på ca. 1400 leger i 2025, mens BNP-alternativet og det såkalte vekstalternativet viser et underskudd på henholdsvis ca 1330 leger og 4350 leger i 2025.

I spesialisthelsetjenesten har antallet lege- og sykepleierårsverk hatt en stor vekst de senere årene. Jeg viser her til min redegjørelse i Stortinget 26. februar d.å. om situasjonen i de regionale helseforetakene. Selv om søkningen til spesialisthelsetjenesten generelt sett er tilfredsstillende, er det utfordringer innen enkeltspesialiteter som psykiatri, og da særlig i distriktene. I kommunene har det ikke vært tilsvarende vekst i legestillinger. Dette kan dels forklares med at kommunene har opprettet et begrenset antall nye fastlegehjemler. Det har også vært en svak vekst i antallet legeårsverk til allmennmedisinske offentlige oppgaver.

Basert på framstillingen min over, vil jeg mane til varsomhet når det gjelder å konkludere med hva som vil kunne bli den faktiske etterspørsel etter helse- og sosialpersonell i 2025. Hvorvidt vi får for mange, eller for få, av enkelte personellgrupper, vil variere avhengig av flere faktorer enn den demografiske utviklingen og av sykdomsutviklingen. Beslutninger om utdanningskapasitet blir løpende vurdert av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i samarbeid.

Det vises i begrunnelsen til spørsmålet fra representanten Larsen til en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort. Ifølge Kommunal Rapport har 75 rådmenn i et tilfeldig utvalg kommuner svart på hvor lett eller vanskelig de opplever det er å rekruttere nøkkelpersonell. Av helsepersonell ble det kun spurt om hjelpepleiere (ikke leger og sykepleiere eller annet personell). 19 av 75 rådmenn mente det var lett å rekruttere hjelpepleiere, mens 7 mente det var vanskelig. Kommunal Rapport mottok synspunkter fra flere av rådmennene på at det var vanskelig å rekruttere leger og sykepleiere. Det framkommer ikke eksakte data for disse gruppene.

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) gjøres det rede for status i Regjeringens oppfølging av Nasjonal Helseplan. I denne redegjørelsen fremgår det at behovet for ulike personellgrupper vil ha betydning for dimensjoneringen av utdanningskapasiteten på universitets- og høyskolenivå og i videregående opplæring. Videre må behovet for personell ses i sammenheng med politisk vedtatte planer - blant annet St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening (Omsorgsmeldingen) og Kompetanseløftet 2015.

Denne regjeringen har styrket kommuneøkonomien og således lagt til rette for en betydelig styrking av omsorgssektoren. Regjeringen er i ferd med å nå målsettingen om 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2005-2006 ble det ifølge SSB etablert om lag 7 800 nye årsverk innenfor sektoren, hvorav om lag 5900 i 2006. De nye årsverkene er blitt dekket av utdannet fagpersonell og andelen årsverk, uten helse- og sosialutdanningen er redusert.

Én av satsningene i Omsorgsplan 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan, Kompetanseløftet 2015. Planen har som mål å sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i omsorgssektoren og inneholder derfor en rekke tiltak rettet mot både rekruttering, ledelse, kvalifisering, opplæring, videre- og etterutdanning, kom-petanseoppbygging, forskning og fagutvikling.

Et delmål i Kompetanseløftet 2015 er å øke bruttotilgangen på helsefagarbeidere på om lag 4500 per år. Ett av tiltakene i den forbindelse er Aksjon helsefagarbeider, som er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og arbeidsgiverorganisasjonene KS, Spekter og HSH. Prosjektet skal bidra til å sikre god rekruttering til den nye helsefagarbeiderutdanningen. Det er oppløftende at søkertallene i fylker hvor rekrutteringspatruljene har vært på besøk har vist en markert økning sammenlignet med tidligere år.

Det er de voksne som har vært den største rekrutteringskilden til omsorgssektoren opp gjennom årene. Tall for de siste årene fra Statens autorisasjonskontor viser at om lag 2/3 av den årlige tilgangen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har bestått av voksne over 24 år. Kvalifiseringstiltakene i Kompetanseløftet 2015 og de tidligere rekrutteringsplanene har sammen med Kunnskapsdepartementets Kompetansereform bidratt til at tilgangen på voksne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har økt fra 2000 og frem til i dag. I Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) varslet Regjeringen at den ville legge frem et forslag om å endre opplæringsloven slik at retten til opplæring skal gjelde alle voksne over 25 år. Regjeringen har tatt sikte på å fremme et slikt lovendringsforslag våren 2008. Dette vil kunne bidra til å videreføre den positive betydningen Kompetansereformen har hatt på personellsituasjonen i omsorgssektoren.

Kompetanseløftet består av et rullerende 4-årig handlingsprogram som oppdateres årlig i tilknytning til statsbudsjettet frem mot 2015. Strategien forvaltes av Sosial- og helse-direktoratet med fylkesmannen som sentral aktør i forhold til kommunene og utdannings-sektoren.

Det er en klar målsetting for denne Regjeringen at Norge skal være selvforsynt med helse- og sosialpersonell. Det framgår av Omsorgsmeldingen at det ikke er aktuelt for denne Regjeringen å rekruttere helse- og sosialpersonell fra utviklingsland. Vi tar sikte på å føre en politikk som ikke ”tømmer” fattige land for deres kvalifiserte helsearbeidere. Regjeringen vil i stedet satse på tilstrekkelig innenlandsk utdanningskapasitet og på tiltak som bidrar til at personellet blir værende i helse- og omsorgssektoren, som for eksempel reduksjon av deltid, lederutvikling og kompetansetiltak. Jeg vil i den forbindelse informere om at utfordringer og Regjeringens politikk når det gjelder arbeidsmigrasjon vil bli nærmere omtalt i Stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon som planlegges lagt fram av arbeids- og inkluderingsministeren denne våren.

Tilstrekkelig kapasitet av helse- og sosialpersonell er en forutsetning for kvalitet i tjenestene. Derfor følges utviklingen i etterspørsel og behov nøye av både helse- og utdanningsmyndighetene. Vi må i denne sammenheng vurdere personellbehovet ut fra helheten i helsetjenesten og sørge for effektiv og riktig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Likeledes må arbeidsdelingen mellom de ulike personellgrupper optimaliseres. Er det slik at vi har plassert rett person på rett plass? Kan vi legge til rette for at grupper det er liten kapasitet på kan erstattes av andre med tilgrensende eller overlappende kompetanse? Slike spørsmål må stilles kontinuerlig og besvares i samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Et konkret eksempel på dette er arbeidsdelingen mellom tannpleiere og tannleger, som er grundig belyst i St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester.