Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:731 (2007-2008)
Innlevert: 29.02.2008
Sendt: 29.02.2008
Besvart: 06.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): I den trondheimsbaserte avisen Byavisa har vi i den senere tid kunnet lese om en kvinne som har varslet om svært alvorlige hendelser og brudd på pasientrettighetsloven ved et sykehjem. Fylkeslegen innhentet kun opplysninger fra enhetslederne, og den tidligere sykehjemsarbeideren har nå valgt å politianmelde saken da hun mener at fylkeslegen ikke har fulgt opp på en forsvarlig måte.
Mener statsråden at fylkeslegen har håndtert saken på en god måte, eller vil statsråden foreta seg noe i denne saken?

Begrunnelse

I politianmeldelsen som ble sendt til Sør-Trøndelag politidistrikt mandag 25.02, står det ifølge Byavisa Trondheim at beboerne er overlatt til seg selv natta igjennom. Hvis de våkner opp etter mareritt, ukontrollert vannlating eller andre årsaker, blir de ofte liggende alene i mørket, uten å komme i kontakt med personalet. Flere av de innelåste beboerne er ifølge kvinnens uttalelse til avisen heller ikke i stand til å bruke taletelefonen.
Hun sier også at selve grunnen til at beboerne var innelåst, var å ha kontroll på dem, slik at de rakk over de andre beboerne og diverse pålagte arbeidsoppgaver. På grunn av lite helsepersonell var dørene låst helt til dagvakten kom. Å låse inn pasienter under nattskiftet, uten samtykke fra fylkeslegen, var regelen, - ikke unntaket.
Fylkeslegen har kun innhentet opplysninger om saken fra enhetslederne, som i realiteten driver egenkontroll - og fylkeslegen sier videre at på nåværende tidspunkt er det ikke mulig å avdekke saken bedre.
Ifølge avisen mener den tidligere sykehjemsarbeideren at årsaken til at det systematisk har skjedd alvorlig brudd på pasientrettighetsloven er ressursmangel. Hun sier også at hun nå har anmeldt saken slik at de ansatte og ledere blir innkalt til avhør med politiet. Hun håper også at anmeldelsen av forholdene vil gi en avklaring på hvem som er ansvarlig for lovbruddene.
Hun har også varslet om "datafeil" som har ført til at ansatte ved sykehjemmet har hatt tilgang til pasientjournaler for store deler av pasientene registrert i databasen (les Gerica) for hele kommunen, og ikke bare pasientene på egen avdeling. Dette er et alvorlig brudd på personvernloven. Man leser stadig om alvorlige hendelser ved sykehjem, og selv om ansvarsforholdene burde være klare, gjentar historiene seg, noe som etter undertegnedes syn er helt uakseptabelt.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Ifølge lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten skal helsetilsynet i fylket føre tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i fylket. Statens helsetilsyn har det overordnede tilsyn med helsetjenesten i landet. Jeg vil peke på at saker kan bringes inn for Statens helsetilsyn som overordnet instans til vurdering. Jeg ber om forståelse for at jeg som helse- og omsorgsminister ikke kan ta stilling til den konkrete saken. Jeg begrenser meg derfor til å redegjøre for regelverk og saksbehandling.

Helsepersonelloven § 4 bestemmer at helsepersonellet skal opptre ”faglig forsvarlig” og yte ”omsorgsfull hjelp”. I dette ligger det blant annet at helsepersonellet bør innrette pasientenes tilbud og behandling etter det som er alminnelig anerkjent i fagmiljøet. Det at pasientene har mulighet til å varsle eller kontakte helsepersonellet, er i dag noe pasienter naturlig forventer.

Begrensninger av pasienters bevegelsesfrihet krever i utgangspunktet samtykke. Helsepersonellet må legge til rette for at den enkelte i størst mulig grad kan få beholde sin rett til selv å ta beslutninger. I enkelte situasjoner kan det likevel være nødvendig å holde beboere igjen på sykehjemmet med tvang, for eksempel ved å låse dører. Slik tvang er i dag bare forsvarlig og lovlig dersom det foreligger nødrettsgrunnlag som beskrevet i straffeloven § 47. Ressursmangel er ikke et lovlig grunnlag for innlåsing.

Ved behandling av Ot.prp. nr. 64 (2005-2006) Om lov om endringar i pasientrettslova og biobanklova (helsehjelp og forsking – personar utan samtykkekompetanse) sluttet Stortinget seg til å gi pasientrettighetsloven et nytt kapittel 4A.

Om tvangshjemmelen sies blant annet følgende i odelstingsproposisjonen s. 46 og 47:

"Det er i første rekkje i primærhelsetenesta, og særleg i tenesteytinga til demente, det har vore spurt etter ei rettsleg regulering av tilbakehalding. Ein typisk situasjon er at pasienten på grunn av desorientering og minnesvikt forvillar seg ut med fare for å komme til skade i trafikken. Eit anna døme er at pasienten kan komme alvorleg til skade, eller i verste fall forkommast, fordi han eller ho ikkje er i stand til å finne vegen tilbake til institusjonen eller oppsøkje hjelp. […] Det er berre utgangsdører og dører mellom avdelingar som kan haldast låste. Pasientar kan ikkje med grunnlag i dette forslaget haldast tilbake (isolerast) på eigne rom."

Jeg tar sikte på å sette bestemmelsene i pasientrettighetslovens nye kapittel 4A i kraft 1. januar 2009.

Ifølge brevet fra stortingsrepresentanten har kvinnen også varslet om ”datafeil” som har ført til at ansatte ved sykehjemmet har hatt tilgang til pasientjournaler for store deler av pasientene registrert i databasen for hele kommunen, og ikke bare pasientene på egen avdeling. Til dette vil jeg bemerke at helsepersonell etter helsepersonelloven er underlagt strenge regler om taushetsplikt. Kommunen skal ifølge kommunehelsetjenesteloven § 1-3 c ”planlegge, organisere og legge til rette for” at helsepersonellet kan oppfylle lovens krav. Kommunen har derfor et ansvar for at journalsystemene er innrettet slik at taushetsplikten kan overholdes. For øvrig kan det nevnes at Stortinget nå har til behandling Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) Om lov om endringer i helsepersonelloven og helseregisterloven, hvor det foreslås et uttrykkelig lovforbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger (snoking).