Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:744 (2007-2008)
Innlevert: 04.03.2008
Sendt: 05.03.2008
Besvart: 13.03.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Ser statsråden at opplæringsloven §1-2 i enkelte tifeller kan komme i strid med opplæringsloven § 8-2, og mener virkelig statsråden at offentlige skoler som tilpasser undervisningen til elevers behov ved f.eks. å gi tilbud om idrettslinje, bryter opplæringsloven?

Begrunnelse

Opplæringsloven regulerer virksomheten i offentlige grunn- og videregående skoler, og er det viktigste instrumentet sentrale myndigheter har i forhold til å styre hvordan undervisningen er organisert i offentlige skoler. I opplæringsloven §1-2, femte ledd står det at "Opplæringa skal tilpassas evnene og føresetnadne hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten". I Norge, hvor det er begrensede muligheter for fritt skolevalg og for private og frivillige aktører til å starte egne skoler, er det spesielt viktig at de offentlige skolene ivaretar nettopp det perspektivet i forhold til at undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Vi vet også at veldig mange, og spesielt mange gutter, dropper ut av videregående skole, og det er grunn til å anta at veldig mange ville droppet ut av grunnskolen om det ikke hadde vært plikt til tiårig skole i Norge. Vi vet at mange elever er skolelei, og at de føler de ikke får brukt evnene sine og utfoldet seg i den grad de ønsker i dagens offentlige skoler.
På grunn av overnevnte forhold så er det viktig at skolene står fritt til å organisere undervisningen slik at de kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Imidlertid er det slik at opplæringsloven §8-2 på mange måter kommer i strid med opplæringsloven § 1-2, som skissert ovenfor. I opplæringsloven § 8-2 står det: Elevane kan delast inn i grupper etter behov...(...)..Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Denne delen av opplæringsloven har flere steder blitt brukt imot skoler som tilbyr undervisning som ikke er helt i tråd med enhetsskolens prinsipper, som f.eks. idrettslinje på offentlige ungdomsskoler, og vi har også tilfeller med kjønnsdeling i enkelte fag blant annet ved skoler i Nord-Trøndelag og Oppland. Siste tilfelle er imidlertid idrettslinjen ved Slemmestad ungdomsskole, som referert til i spørsmål fra undertegnede 7. februar 2008.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Ifølge opplæringsloven § 8-2 står kommunen og fylkeskommunen i utgangspunktet fritt til å organisere elevene, også på tvers av årstrinn med aldersblandede undervisningsgrupper. Bestemmelsen inneholder en skjønnspreget regel om forsvarlig organisering av elevene, og bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om å gi rom for varierte undervisningsformer og ulike måter å organisere undervisningen på. Bestemmelsen setter krav til den ordinære undervisningen, og står særlig sterkt i forhold til prinsippet om tilpasset opplæring i § 1-2.

Opplæringsloven § 8-2 inneholder også et forbud mot til vanlig å organisere elevene etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Begrunnelsen for forbudet er å sikre opplæringen som en møteplass for alle elever uavhengig av blant annet sosiale og evnemessige forhold samt kjønn. Uttrykket ”til vanleg” i loven angir at det kan være situasjoner der det, i kortere eller lengre tid, er tillatt med en annen organiseringsform. Hva som vil være tillatt i det konkrete tilfellet må vurderes ut fra en forsvarlig og skjønnsmessig avveining. På generell basis er det likevel klart at skolen ikke kan ha en gruppeorganisering basert på de ovennevnte kriteriene som en normalordning, og at faste og langvarige inndelinger etter disse kriteriene ikke er tillatt.

Inndeling etter kjønn er på ingen måte et nødvendig grep for å sikre et godt læringsmiljø eller et godt læringsutbytte. Det finnes dokumentasjon på at få og enkle regler for oppførsel som håndheves konsekvent på hele skolen skaper ro og trivsel, og at både gutter og jenter er i stand til å respektere slike. Som hovedregel skal elevene arbeide i kjønnsblandede grupper, og det skal tilstrebes lik fordeling av oppgaver mellom kjønnene. Det er likevel slik at rene jente- og guttegrupper kan være riktig i visse sammenhenger og for kortere perioder, og en slik gruppering kan skje når situasjonen krever det, men ikke som en fast ordning Det er også viktig at skolen ikke forsterker kjønnsstereotypier som kan virke negativt inn på elevenes tiltro til egne evner og deres læringsutbytte. Det antas at spesielt gutter har mye å tape på at lærere og andre har lave forventinger til hva de kan utrette i skolen. Som det fremgår ovenfor er både opplæringsloven § 1-2 og opplæringsloven § 8-2 sentrale bestemmelser som skoleeier må vurdere i sammenheng.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Jæger Gåsvatn om hvorvidt offentlige skoler som tilpasser undervisningen til elevers behov ved for eksempel å gi tilbud om idrettslinje bryter opplæringsloven, refererer representanten til Slemmestad ungdomsskole. Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål nr. 627 (2007-2008) vil Utdanningsdirektoratet i sin klagebehandling av den nevnte saken måtte se nærmere på hvordan idrettslinjen ved skolen er organisert og om organiseringen er i overensstemmelse med opplæringsloven. I og med at klagebehandling ikke er avsluttet kan jeg ikke uttale ytterligere om dette tilbudet.

Jeg vil samtidig vise til at det er nedsatt et utvalg (Midtlyng-utvalget) som skal gjennomgå det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. I følge mandatet skal utvalget bygge på de overordnede prinsippene om retten til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle. Utvalget skal blant annet gjøre en grundig vurdering av hvordan den ordinære opplæringen legger til rette for læring og utvikling for den enkelte elev med særskilte behov. Departementet legger til grunn at begrepet tilpasset opplæring, herunder organisering av elevene vil bli drøftet av utvalget. Utvalget skal avslutte arbeidet sitt innen 1. juli 2009.