Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:746 (2007-2008)
Innlevert: 04.03.2008
Sendt: 05.03.2008
Besvart: 12.03.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Til tross for målsettinger om reduksjon i skjemaveldet overfor næringslivet har antall skjema økt. I Norge, som er et høyt utviklet land og hvor bl.a. elektronisk kommunikasjon er kommet langt, burde en slik økning være helt unødvendig. Landbruket er en sterkt offentlig styrt næring.
Hva har statsråden gjort for å redusere skjemaveldet overfor de næringsdrivende i landbruket så langt i sin statsrådsperiode?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg mener det sentrale spørsmålet er å redusere byrdene som det offentlige pålegger næringslivet ved innhenting av informasjon. Byrden som pålegges næringslivet er mer et resultat av hvilken informasjon som kreves og måten den innhentes på enn om dette gjøres i ett eller flere skjema. Sentralt i arbeidet med å redusere næringslivets kostnader står således økt og forbedret tilbud av elektronisk løsninger.

Informasjonskravene i landbrukssektoren er i mange tilfeller knyttet til søknad om tilskudd. I den forbindelse vil omfanget og dermed byrden for den næringsdrivende ved fremskaffelse av informasjonen måtte veies opp mot det som kreves for en forsvarlig tilskuddsforvaltning. Videre er en rekke andre informasjonskrav en følge av internasjonale forpliktelser, særlig med grunnlag i EØS-avtalen, mens andre er fastsatt for å ivareta andre viktige samfunnshensyn. Måten denne informasjonen innhentes på har imidlertid stor betydning.

Landbruks- og matdepartementet har lagt ned et stort arbeid i å utvikle informasjons-innhentingen fra de næringsdrivende. Det har vært satset stort på utvikling av gode web-baserte løsning som kommer både næringslivet og forvaltningen til gode. Det vises til rapporteringen til Stortinget, bla. i St.prp. nr. 1 (2007-2008) om fornyelse ved bruk av IKT, side 28 - 29.

I landbruks- og matforvaltningen har det vært arbeidet godt med å utvikle brukervennlige elektroniske tjenester. Når det gjelder konkrete tiltak viser jeg til redegjørelsen nedenfor om IKT-arbeidet i Statens landbruksforvaltning og Mattilsynet.

Statens landbruksforvaltning

Det er de siste årene blitt investert betydelige beløp og lagt ned et stort arbeid i å utvikle elektroniske tjenester og systemer for saksbehandling og rapportering for brukerne innenfor Statens landbruksforvaltnings område. Virksomheten tar aktivt del i arbeidet med elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter, med basis i den statlige næringslivsportalen Altinn.

Statens landbruksforvaltning gjorde i 2007 to av sine tjenester tilgjengelige for brukerne i Altinn. Landbruksforetakene kan levere søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd via Altinn. Skogeiere får direkte innsyn i sin skogfondskonto og kan levere utbetalingskrav elektronisk via Altinn. En slik tilkopling til Altinn har gjort at flere tjenester ovenfor næringslivet blir presentert ett sted, uavhengig av etat, samtidig som det har muliggjort en sikrere og mer enhetlig pålogging til etatenes tjenester.

I 2007 har Statens landbruksforvaltning arbeidet med flere nye tjenester. Det er utviklet en ny løsning for forvaltning av kvoteordningen for melk og en ny løsning for forvaltning av erstatningsordningene i landbruket. Løsningene ble tatt i bruk i forvaltningen senhøstes i 2007, og vil i tiden framover gi grunnlag for bedre og enklere elektroniske tjenester ovenfor brukerne.

Statens landbruksforvaltning har i 2007 også utviklet et web-basert system for elektronisk innsending av søknader til importordningene for landbruksvarer. Gjennom denne løsningen er det lagt til rette for helautomatisert saksbehandling av en rekke saker. Løsningen er i vinter satt i pilotdrift, og vil etter en utprøvingsperiode gå over til fullskala drift senere i år. Denne løsningen legger til rette for mer effektiv betjening av brukerne, med kortere saksbehandlingstid og bedre oversikt for den enkelte importør over egne søknader, samt mulighet for gjennom en kalkulator å simulere tollsatser i forkant.

Statens landbruksforvaltnings erfaringer er at de elektroniske tjenester som tilbys blir positivt mottatt av næringslivet.

Mattilsynet

Mattilsynet har under utvikling et nytt system for tilsynsstøtte (MATS). Som en del av MATS utvikles det også elektronisk selvbetjeningsløsning for alle næringsaktører. Dette innebærer at alle søknader, meldinger og innrapporteringer som næringsaktører etter regelverket skal gi til Mattilsynet, kan skje elektronisk på MATS skjematjeneste. Det er lagt opp til en elektronisk dialog mellom næringsaktør og Mattilsynet. Altinn brukes som kanal for innrapporteringen. Mattilsynet har vært bevisst på å bruke Enhetsregisteret i Brønnøysund for å hente nødvendig informasjon om virksomheter derfra i stedet for at næringsaktører må registrere virksomhetsopplysninger hver gang. Så langt det er mulig vil MATS være integrert mot andre aktuelle offentlige systemer for å unngå at næringsaktører må registrere tilsvarende opplysninger i flere systemer.

MATS er under utvikling og det er levert to leveranser. I selvbetjeningsløsningen har disse fokus på eksport av fisk, import av planter og søknader/meldinger/innrapporteringer generelt innenfor fisk, sjømat og vann. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet vil fra nå av ha en felles innrapporteringskanal for næringen. Det gjenstår utvikling av to leveranser, og ved slutten av 2008 skal MATS skjematjeneste være utbygget til også å omfatte søknader, meldinger og innrapporteringer innenfor landbruket både på dyre- og planteområdet. Næringsmiddel- og kosmetikkområdet planlegges også å være dekket i løpet av medio 2009.

Gjennom MATS skjematjeneste har en så langt opplevd en effektivisering og kvalitetsforbedring både for næringsaktørene og for Mattilsynet innenfor fiskeeksport og planteimport. Etter hvert som nye områder dekkes av den elektroniske selvbetjenings-løsningen, forventer vi tilsvarende resultat.

I 2007 ble videre en rekke godkjenningsordninger avviklet og erstattet med registreringsplikt. Dette har allerede gitt betydelige forenklinger for virksomheter som tidligere var godkjenningspliktige. Gevinsten vil øke når MATS skjematjeneste er ferdig utviklet.

Mattilsynet og Statens landbruksforvaltning samarbeider også om en forenkling av administrasjonen av produksjonstilskudd i husdyrbruket. Dette vil kunne forenkle og effektivisere systemet i tillegg til å påføre landbruksforetakene mindre skjemabruk.

Jeg vil også vise til at landbruks- og matsektoren deltar i Regjeringens forenklingsprosjekt hvor målet er å bidra til en betydelig reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til lovpålagte informasjonskrav. Med grunnlag i kartlegging av kravene vil departementet og berørte virksomheter vurdere forslag til forenklinger som vil inngå i Regjeringens handlingsplan.