Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:747 (2007-2008)
Innlevert: 04.03.2008
Sendt: 05.03.2008
Besvart: 12.03.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil utenriksministeren ta initiativ til en bredest mulig internasjonal anerkjennelse av Holodomor som et folkemord på linje med Holocaust, og arbeide for at disse grufulle handlinger mot det ukrainske folk blir gjort allment kjent både i inn- og utland?

Begrunnelse

Holodomor, også kalt "folkemordet på ukrainerne" eller "sulteholocaust", kostet inntil 10 millioner mennesker livet og var et planmessig utført folkemord på det ukrainske folket i tiden mellom 1932 og 1933. Det er påstått gjennomført av det totalitære stalinistiske regimet i Sovjetunionen gjennom å skape hungersnød og gjennom massakrer.
Folkemordets formål var å knuse "kulakkene", et sovjetisk skjellsord for bønder som motsatte seg tvangskollektiviseringen. Videre forsøkte man gjennom folkemordet å knuse ukrainerne som selvstendig nasjon.
Sovjetiske tropper beslagla husdyr, såkorn, mel og avlinger fra landsbyene og nektet innbyggerne å flytte, og dømte dem på den måten til sultedøden. Ukrainere som gjorde motstand ble sendt til Stalins konsentrasjonsleire i øst, og mange, deriblant kvinner og barn, ble også skutt.
Sovjetmyndighetene forsøkte å holde hungersnøden skjult, men i løpet av årene sivet det likevel ut en del informasjon om disse grufulle handlinger. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har historikerne fått tilgang til langt mer materiale, blant annet fordi Ukraina har åpnet KGB-arkivene.
Holodomor er anerkjent som folkemord av flere land, deriblant USA.
Fornektelse av dette grufulle folkemordet forekommer fortsatt blant mange, spesielt kommunister.Verdenssamfunnet har i begrenset grad vist vilje til å anerkjenne hva som virkelig skjedde i Ukraina i kommunismens og stalinismens navn.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Holodomor, eller utsultingen av millioner av ukrainere og andre sovjetborgere i 1932-33 var en stor tragedie som rammet uskyldige barn, kvinner og menn over omfattende landområder, særlig i Ukraina. Anslagene over antallet dødsofre varierer og omfanget av tragedien er fremdeles et ganske skjult kapittel i verdens historie.

Den historiske usikkerheten dreier seg blant annet om utsultingen var en bevisst utryddelsespolitikk av de ukrainske bøndene som samfunnsklasse eller folk, eller om hungersnøden og mangelen på hjelp var en indirekte følge av den feilslåtte tvangskollektiviseringen, og sovjetstyrets forhold til omverdenen. Jeg mener at det daværende kommuniststyret i Sovjetunionen, med Stalin som leder, må bære ansvaret for slike handlinger, som i mål og mening var umenneskelige.

I november 2007 stilte Norge seg bak en uttalelse på OSSE-møtet i Madrid, for å minnes ofrene for denne hungersnøden – og den beskriver også handlingene og politikken til Stalinregimet.

Norge er med i arbeidet internasjonalt for å utbre kunnskapen om Holodomor, både gjennom en uttalelse som denne i OSSE, og gjennom vedtakelse av en resolusjon i UNESCO til minne om sultkatastrofen i Ukrania.

Formålet er at slike tragedier i historien ikke må gjenta seg, at kunnskap, toleranse og respekt, samt styrking av lov og rett og mennesket frihet, skal forhindre slike katastrofer, i Europa og globalt. Det er også viktig å bidra til at de omtalte grufulle handlingene i Ukraina blir belyst og gjort kjent for nåværende og kommende generasjoner.

Holdemor fant sted før folkemordkonvensjonen og vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen ble vedtatt, og dermed før den internasjonale forbrytelsen folkemord ble fast definert i folkeretten. Det er dermed vanskelig å feste definisjonen ”folkemord” på hendelser som fant sted før de relevante folkerettslige normene ble vedtatt – og med tilbakevirkende kraft på disse. Det er også først og fremst rettsvesenets oppgave å avgjøre hvorvidt en alvorlig internasjonal forbrytelse har funnet sted.

Jeg kan også nevne at Norge overtar formannskapet i gruppen ”International Task Force on Holocaust” i 2009. Dette samarbeidet har som mål å sørge for at folkemordet mot jødene og også andre grupper under Den annen verdenskrig ikke blir glemt – men forblir en felles kunnskap for nasjonene og verdenssamfunnet for fremtiden. Gjennom dette arbeidet bidrar vi også til å redusere sjansen for nye folkemord.