Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:751 (2007-2008)
Innlevert: 05.03.2008
Sendt: 06.03.2008
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 13.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): En jente på 15 år mangler anlegg for 13 tenner, og ingen av de nye tennene hun får har normal størrelse eller fasong. Hun får vondt i tennene, de løsner, bittet er feil, hun har vanskeligheter med å tygge og hun har sluttet å smile! Hun har hatt mye smerter og prøvd mange løsninger som f.eks. pålimte tenner. Ifølge tannlegen vil jenta kunne få økonomisk støtte fra NAV til implantater når hun blir 18 år. Hun får ingen økonomisk hjelp før dette.
Finnes det muligheter for økonomisk hjelp til behandling før 18 år?

Begrunnelse

Denne jenta risikerer å få livet sitt ødelagt allerede fra svært ung alder fordi hun ikke kan spise uten problemer. Hun har ofte store smerter og sliter med selvbildet. Foreldrene er villig til å gjøre "alt" for å hjelpe henne. Hun har vært hos "Takosenteret" på Lovisenberg sykehus for en tid tilbake, hvor de mente hun hadde en del sammenfallende symptomer med et arvelig syndrom som kalles Ektodermal dysplasi, og hun ble henvist til Rikshospitalet hvor de ikke har kunnet gi noen konklusjoner. Sannsynligvis vil denne jenta kunne få implantater dekket av NAV når hun blir voksen, men da kan det være for sent til å sørge for at hun får et godt liv. Hun kan ha fått store problemer som vil følge henne hele livet dersom hun ikke får hjelp tidligere. Det bør finnes muligheter i regelverket til å hjelpe denne jenta til å få en form for midlertidige implantater som kan bidra til å gjøre tilværelsen lettere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Etter lov om tannhelsetjeneste skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisthelsetjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud av tannhelsetjenester til bestemte grupper, herunder barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. De har rett til gratis tannhelsehjelp fra fylkeskommunen.

Når det gjelder innholdet i tjenesten og hvilke behandlinger som kan defineres som nødvendige, så er det spørsmål som fylkeskommunen skal ta stilling til. Nødvendig tannhelsehjelp er en rettslig standard hvor innholdet utvikles gjennom forvaltningspraksis. Tannhelsetjenesteloven definerer ikke nærmere hva som ligger i begrepet, det vil måtte avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. I forarbeidene til tannhelsetjenesteloven uttales det at fylkeskommunen plikter å holde en tannhelsetjeneste av odontologisk forsvarlig standard. Helse- og omsorgsdepartementet har i rundskrivs form utdypet hva som ligger i begrepet. Det blir her presisert at det faglige innholdet blant annet må defineres av Statens helsetilsyn som helsemyndighetenes tilsynsorgan. Hva som anses som forsvarlig standard over tid. Variasjonen må imidlertid ligge innenfor det som er odontologisk forsvarlig, slik at alle innbyggere sikres et tilbud over en viss minimums grense. Tannlegeforeningen har også utarbeidet en anbefaling til kriterier for nødvendig tannbehandling. Kriteriene tar utgangspunkt i at akseptabel oral helse innebærer at brukeren ikke har smerter, ubehag eller alvorlig lidelser i munnhulen, at brukeren har tilfredsstillende tyggefunksjon og at brukeren kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene. Disse anbefalingene opplyses å være retningsgivende for fylkeskommunenes vurderinger for behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Jenta som blir omtalt i representant Jan Henrik Fredriksens spørsmål har krav på nødvendig tannbehandling fra fylkeskommunen. Det er med andre ord fylkeskommunens ansvar å foreta en konkret helhetsvurdering av jentas orale helsetilstand, og ut fra denne vurderingen avgjøre hvilken behandling hun skal ha. Dersom hun ut fra en slik helhetsvurdering bør ha implantater, plikter fylkeskommunene å gi henne et slikt tilbud.

Etter det året hun har fylt 18 år vil hun kunne ha rett til behandling med refusjon av utgifter fra trygden med maksimal egenandel på 4000 kroner. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom gir rett til behandling ved tannutviklingsforstyrrelser, herunder medfødt manglende tannanlegg.