Begrunnelse

Bioteknologiloven presiserer at assistert befruktning bare kan finne sted hvis den ene part er bærer av alvorlig arvelig sykdom, hvis kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig, eller ved uforklarlig barnløshet. Rikshospitalets Kvinneklinikk som har ansvar for en av to sædbanker i Norge opplyser imidlertid overfor LLH at diagnosen "befruktningsudyktig/uforklarlig barnløshet" brukes om heterofile par som har hatt jevnlig samleie i et år, uten prevensjon, og ikke blitt gravide sammen. Det ser altså ikke ut til at man stiller en spesifikk medisinsk diagnose slik loven forutsetter. I forhold til spørsmålet hvorvidt lesbiske bør kunne vurderes å kunne bli tilbudt assistert befruktning er dette forholdet interessant. Noen vil kunne hevde at en endring av bioteknologiloven som gir lesbiske anledning til å bli vurdert dermed ikke medfører noen stor endring i forhold til dagens reelle praksis hvor diagnose for heterofile i realiteten ikke stilles, og at de økonomomiske konsekvensene av en slik endring dermed ikke vil bli store. En eventuell endring i bioteknologiloven må også forutsettes å ikke innebære en rett for alle lesbiske par til assistert befruktning, men en begrenset rett til å bli vurdert i forhold til psykisk og fysisk egnethet for assistert befruktning. En åpning for at lesbiske kan tilbys assistert befruktning vil imidlertid etter enkeltes mening kunne medføre press mot at man også åpner for bruk av surrogatmødre for homofile på et senere tidspunkt.
Det er grunn til å håpe at Regjeringen vurderer disse spørsmålene bredt når forslaget til felles ekteskapslov og eventuelle endringer i bioteknologiloven om kort tid sendes Stortinget for behandling.