Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:753 (2007-2008)
Innlevert: 05.03.2008
Sendt: 06.03.2008
Besvart: 12.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for hvorledes kravet om medisinsk diagnose etter bioteknologiloven praktiseres i forhold til assistert befruktning for heterofile par, samt gi en vurdering av dette i forhold til spørsmålet om lesbiske eventuelt skal tilbys assistert befruktning?

Begrunnelse

Bioteknologiloven presiserer at assistert befruktning bare kan finne sted hvis den ene part er bærer av alvorlig arvelig sykdom, hvis kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig, eller ved uforklarlig barnløshet. Rikshospitalets Kvinneklinikk som har ansvar for en av to sædbanker i Norge opplyser imidlertid overfor LLH at diagnosen "befruktningsudyktig/uforklarlig barnløshet" brukes om heterofile par som har hatt jevnlig samleie i et år, uten prevensjon, og ikke blitt gravide sammen. Det ser altså ikke ut til at man stiller en spesifikk medisinsk diagnose slik loven forutsetter. I forhold til spørsmålet hvorvidt lesbiske bør kunne vurderes å kunne bli tilbudt assistert befruktning er dette forholdet interessant. Noen vil kunne hevde at en endring av bioteknologiloven som gir lesbiske anledning til å bli vurdert dermed ikke medfører noen stor endring i forhold til dagens reelle praksis hvor diagnose for heterofile i realiteten ikke stilles, og at de økonomomiske konsekvensene av en slik endring dermed ikke vil bli store. En eventuell endring i bioteknologiloven må også forutsettes å ikke innebære en rett for alle lesbiske par til assistert befruktning, men en begrenset rett til å bli vurdert i forhold til psykisk og fysisk egnethet for assistert befruktning. En åpning for at lesbiske kan tilbys assistert befruktning vil imidlertid etter enkeltes mening kunne medføre press mot at man også åpner for bruk av surrogatmødre for homofile på et senere tidspunkt.
Det er grunn til å håpe at Regjeringen vurderer disse spørsmålene bredt når forslaget til felles ekteskapslov og eventuelle endringer i bioteknologiloven om kort tid sendes Stortinget for behandling.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det følger av bioteknologiloven § 2-2 at assistert befruktning bare kan utføres på kvinne som er gift eller som er samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold. Inseminasjon kan bare finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller selv har, eller er bærer av, alvorlig arvelig sykdom, eller i særskilte tilfelle dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jf. § 2-3. Etter § 2-4 følger det at befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted når kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, jf. § 2-4. Gjeldende retts krav om befruktningsudyktighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet henspeiler på medisinsk infertilitet. Det at man ikke kan få barn med sin partner etter naturmetoden på grunn av at paret har samme kjønn, kan etter bioteknologiloven ikke anses å være medisinsk begrunnet.

Kravene som oppstilles i bioteknologiloven er rettslige vilkår. Det følger av Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m (bioteknologiloven) at § 2-4 klargjør de medisinske indikasjonene som må foreligge for at befruktning utenfor kroppen kan finne sted. Vilkåret om uforklarlig befruktningsdyktighet gjelder "tilfeller der man til tross for utredning ikke kan finne årsaken til infertiliteten verken hos mannen eller kvinnen", jf. s. 37 første spalte. Det stilles altså ikke et krav om en spesifikk medisinsk diagnose etter loven så lenge et av de rettslige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

I høringsnotatet om forslag om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par, som ble sendt på høring av Barne- og likestillingsdepartementet med høringsfrist 1. september 2007, ble det foreslått å endre bioteknologiloven for å åpne opp for assistert befruktning til lesbiske par. I den forbindelse ble forholdet til gjeldende lovs vilkår om medisinske årsaker til barnløshet drøftet, jf. side 64:

"Et sentralt argument for å tillate assistert befruktning til lesbiske par er at dette vil føre til likebehandling, og dermed likestilling, mellom heterofile og homofile kvinner som lever i stabile parforhold. Hvorvidt man skal likestille medisinske årsaker med sosiale grunner til at et par ikke får barn på vanlig måte, er imidlertid et naturlig spørsmål i den forbindelse. Departementet finner likevel at tiden kan være moden for en lovendring som gjør at også lesbiske kvinner kan få hjelp av teknologien som faktisk finnes i det norske helsevesenet. Tilbudet er dessuten tilgjengelig flere steder i utlandet, og departementet ser det som en fordel å kunne regulere forholdet i norsk lov, for å kunne ha bedre kontroll med behandlingen. Departementet er også enig med Bioteknologinemndas flertall som uttaler at det er like viktig hvordan paret fyller sine roller som omsorgspersoner for barnet som hvilket kjønn omsorgspersonene har."

Det redegjøres for de økonomiske konsekvensene av en eventuell lovgivning i høringsnotatet, jf. side 90:

"Dersom man åpner for assistert befruktning til lesbiske, vil etterspørselen etter donorsæd og inseminasjonsbehandling øke. Kostnader knyttet til inseminasjon dekkes i hovedsak ved egenbetaling. Det antas at assistert befruktning til lesbiske par vil kunne utgjøre ca. 300 behandlinger pr. år. Kun et fåtall, anslagsvis 20 pr. år, vil trenge befruktning utenfor kroppen (IVF), noe som anslås å medføre økte kostnader på i underkant av 500 000 kr. Det antas at dette vil kunne dekkes innenfor rammene."

I merknadene til de foreslåtte endringer i § 2-4 uttales det i høringsnotatet på side 93 at:

"Endringene i bestemmelsen åpner for at to kvinner også kan få tilbud om assistert befruktning med donorsæd utenfor kroppen. Det forutsettes da, som for heterofile par, at den ene i paret er befruktningsudyktig eller at det foreligger uforklarlig befruktningsudyktighet. Det faktum at paret består av to kvinner gir ikke adgang til befruktning utenfor kroppen i seg selv. Men dersom paret har forsøkt inseminasjon med donorsæd flere ganger uten å oppnå graviditet, kan vilkåret om befruktningsudyktighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet anses oppfylt."

I høringsnotatet foreslås det altså ikke å gi lesbiske en rett til assistert befruktning, kun en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Paret vil måtte oppfylle lovens krav for å få tilbud om assistert befruktning på lik linje med par av ulikt kjønn.

Det har ikke vært en aktuell problemstilling i forhold til høringsnotatet med forslag om felles ekteskapslov å åpne for bruk av surrogatmødre.

Høringsnotatet ligger nå til oppfølgning i Barne- og likestillingsdepartementet.