Skriftlig spørsmål fra Tove Nyhus (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:756 (2007-2008)
Innlevert: 06.03.2008
Sendt: 06.03.2008
Besvart: 12.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Tove Nyhus (FrP)

Spørsmål

Tove Nyhus (FrP): En gruppe innbyggere anmeldte for en tid tilbake Nes kommune (Akershus) for miljøkriminalitet og brudd på konsesjonsbetingelsene ved Esval fyllplass. Nylig fikk de brev fra Romerike politidistrikt om at saken var henlagt. Anmeldelsen var godt begrunnet og dokumentert, og naboene er svært skuffet over at en så alvorlig sak henlegges. De henviser til at Norge påberoper seg å være et foregangsland i miljøpolitikk og -tiltak.
Hva kan statsråden gjøre for å hindre at kommuner driver miljøkriminalitet?

Begrunnelse

Esval fyllplass (Nes, Akershus) ble opprettet i 1972, og har siden den gang vært et kommunalt avfallsdeponi for Nes kommune. De 10 siste år har lukt- og sigevannsproblemer vært et større eller mindre problem, og diverse tiltak er forsøkt iverksatt uten at problemet er løst. Problemene tilknyttet deponiet har i perioder gått så langt at store deler av Nes kommune plages av sjenerende lukt. Fylkesmannen bekrefter å ha mottatt klager fra personer som bor opp til 6 km fra avfallsdeponiet.
Nes kommune har riktignok gjennom det siste året gjennomført en del korrigerende tiltak etter at situasjonen toppet seg våren 2007, og hvor Fylkesmannen i Oslo og Akershus blant annet påla kommunen å utarbeide en handlingsplan for å få kontroll med miljøproblemene ved deponiet.
Nes kommune ble i år 2000 og 2006 anmeldt av en gruppe innbyggere for miljøkriminalitet ved Esval fyllplass. I år 2000 ble kommunen funnet skyldig i miljøkriminalitet, og ilagt en bot. Anmeldelsen som ble levert 31.12.06 er derimot nylig henlagt begrunnet bevisets stilling. Interessegruppen som leverte anmeldelsen reagerer på henleggelsen. Følgende punkter var spesielt trukket frem i anmeldelsen:

1. En helhetsvurdering av hvordan Nes kommune gjennom lengre tid har neglisjert miljøproblemene som er skapt på Esval fyllplass. Kommunen har ønsket å tjene maksimalt på søppelmottaket, og derfor holdt drifts- og investeringskostnadene på et minimumsnivå. Inntektene har gått til å finansiere tjenester som for eksempel skole og eldreomsorg.
2. Et stigende antall innbyggere i Nes rammes fysisk og psykisk av luftforurensning fra fyllplassen.
3. Forurensning av Vorma fra sigevannet fra fyllplassen.
4. Storbrannen på fyllplassen i juni 2006 viste at kommunens brannberedskap for fyllplassen var meget mangelfull. Dette gav dramatiske konsekvenser for forurensning til luft og vann.
5. Utslipp av klimagasser og svartvann hadde et så stort omfang i 2006 at forurensningen sannsynligvis ikke var bare et lokalt problem.
6. Kommunelegen i Nes har ikke tatt initiativ til å kartlegge omfang av helseproblemer relatert til driften av fyllplassen.
7. Nes kommune brøt konsesjonsgrensen for mottak i 2006. Mer enn 10 000 tonn avfall utover konsesjonen ble mottatt til tross for at fylkesmannen avslo søknaden om økt mottak.

Dagens drift på Esval fyllplass er forankret i en utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 1996. Her står det blant annet: "Dersom det påpekes at avfallsdeponiet eller driften av dette medfører negative miljømessige konsekvenser som ikke er tilfredsstillende ivaretatt i tillatelsen, kan Fylkesmannen pålegge konsesjonseier skjerpede krav og vilkår, eventuelt pålegge stans av virksomheten eller deler av denne for kortere eller lengre tid".
Etter at Nes kommune ble dømt for miljøkriminalitet i år 2000 ble det laget en handlingsplan for Esval avfallsdeponi. Etter storbrannen i 2006 kom det frem at deponiplanen ikke var fulgt i tiden før storbrannen. Avfall var plassert på steder uten gassoppsuging, og med mangelfull tildekning på store områder av deponiet. Dette kan blant annet dokumenteres med bilder. Deponeringen i forkant av brannen var i klar strid med konsesjonsbetingelsene, og etter mange innbyggeres vurdering miljøkriminalitet. Storbrannen på deponiet i juni 2006 hadde etter all sannsynlighet nær sammenheng med utilfredsstillende drift av deponiet, og med selvantenning som konsekvens.
Svært mange innbyggere reagerer på at kommunen salderer kommunebudsjett med økt søppelmottak, og samtidig overser miljøproblemene det medfører.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg registrerer at Esval fyllplass har vært en kilde til bekymring og irritasjon hos naboene som gjennom flere år har klaget over ulempene de påføres gjennom driften av deponiet.
Ved gjennomføringen av EUs deponidirektiv i 2002 ble nye og strengere miljøkrav til avfallsdeponier tatt inn i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 9 om deponering av avfall. I henhold til forskriften skal alle deponier som forblir i drift etter 16. juli 2009, ha nye tillatelser som setter miljøkrav til utslipp av blant annet sigevann, gasser, lukt, og til beskyttelse av jord og vann. Med virkning fra 1. juli 2007 ble det dessuten fastsatt nye krav om mottakskontroll av avfall for å unngå unødige miljøulemper fra deponiene.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har for tiden ny søknad om utslippstillatelse for Esval fyllplass til behandling. Jeg legger til grunn at miljøhensynene blir ivaretatt iht. forskriften under Fylkesmannens saksbehandling.
Når Fylkesmannens avgjørelse foreligger, vil den kunne påklages til Statens forurensningstilsyn. Den samlede prosessen er med dette slik at den også legger grunnlaget for en betryggende behandling av naboenes innspill.