Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:762 (2007-2008)
Innlevert: 06.03.2008
Sendt: 07.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Flere land har den siste tiden innført flat skatt med positive resultater.
Ser finansministeren at et system med flat skatt kan ha positive virkninger?

Begrunnelse

I Finansavisen 6. mars omtales "flat skatt-revolusjonen", som innebærer at mange land de siste år har innført skatteregime med flat skatt. Reformene har resultert i raskere vekst, flere arbeidsplasser (noe som bekjemper fattigdom) og bedre konkurransedyktighet, slår en forskningsrapport fast. Dette har i mange tilfeller ført til langt høyere skatteinngang enn tidligere, samt mindre skatteunndragelse. Dette skyldes i hovedsak at skattesystemet er langt enklere.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det norske skattesystemet bygger på to skattegrunnlag. Alle skattepliktige, både personer og bedrifter, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt som består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigete utgifter som gjeldsrenter mv. I tillegg betaler personlige skattytere toppskatt og trygdeavgift av personinntekten som omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Bunnfradrag og toppskatt fører til progresjon i skattesystemet, det vil si at gjennomsnittlig skattesats stiger med økende inntekt.
En rendyrket flat skatt innebærer at alle betaler den samme andelen av inntekten i skatt uavhengig av inntektsnivå og inntektssammensetning, dvs. én sats og ingen bunnfradrag. Overgangen til et slikt system ville ramme personer med lave inntekter svært hardt.
I en mindre rendyrket form for flat skatt beholdes bunnfradrag for å ivareta fordelingshensyn. Dette er det vanligste systemet i land som har gått langt i retning av flat beskatning. Dersom en slik omlegging av skattesystemet skulle innføres innenfor en provenynøytral ramme, måtte den flate skattesatsen settes høyere enn dagens sats på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette vil isolert sett øke skatten for lavinntektsgrupper sammenlignet med dagens skattesystem. For å kompensere skatteøkningen for disse gruppene gjennom økte bunnfradrag ville den flate skattesatsen måtte settes enda høyere.
Skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. gjelder all nettoinntekt og alle skattytere, inkludert selskaper. Det innebærer at også selskapsskatten i Norge ville øke, noe som ville være å gå i motsatt retning av trenden internasjonalt. Det ville gjøre det mindre lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge. En økning av skattesatsen på alminnelig inntekt kun for personer vil bryte med sentrale systemegenskaper ved det norske skattesystemet.
Stølen-utvalget (NOU 1999:7) som utredet flatere skatt, viste at det er behov for å heve skattesatsen på alminnelig inntekt utover dagens nivå på 28 pst. dersom omleggingen skal balansere provenymessig. I utvalgets alternativ med fjerning av toppskatt og trygdeavgift settes satsen på alminnelig inntekt til 38,5 pst. for å sikre provenynøytralitet. En slik skjerping av bedrifts- og kapitalbeskatningen vil i betydelig grad redusere lønnsomheten av å drive næringsvirksomhet i Norge.
En flat skatt, eventuelt med bunnfradrag, er etter mitt syn ikke egnet til å oppfylle fordelingspolitiske mål og opprettholde et skattenivå som kan finansiere velferdsstaten.