Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:763 (2007-2008)
Innlevert: 06.03.2008
Sendt: 07.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): I hvilken grad føler finansministeren seg påvirket av skattekonkurranse, og på hvilke skatteområder har regjeringen endret sin skattepolitikk til det bedre for næringsliv og arbeidstakere som følge av skattekonkurranse?

Begrunnelse

Jeg viser til oppslag i Finansavisen 6. mars om at skattekonkurranse har ført til at myndighetene dramatisk forbedrer sin skattepolitikk. Det vises til rapport fra Center for Freedom and Prosperity Foundation.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I de senere årene har mange EU- og OECD-land redusert de formelle selskapsskattesatsene. Nye EU-land fra Øst-Europa har også bidratt til lavere gjennomsnittlige selskapsskattesater i EU.

Til tross for lavere skattesatser har skatteinntektene fra selskapsbeskatningen i OECD-landene likevel økt som andel av BNP. Dette skyldes delvis konjunkturelle forhold, men er også en indikasjon på at skattegrunnlagene i mange land har blitt utvidet, særlig i løpet av 1990-årene. En av årsakene til en slik nedadgående trend i formelle skattesatser kan være at den internasjonale kapitalen blir stadig mer mobil, og at reduserte formelle skattesatser brukes for å tiltrekke seg investeringer fra andre land.

Internasjonal konkurranse om mobile skattegrunnlag setter bedrifts- og kapitalbeskatningen i mange land under press. Det har vært tilfelle blant annet i skipsfartsbeskatningen. Forskjeller i skattesatser og skatteregler mellom land er imidlertid bare ett av flere forhold som påvirker investeringene mellom land og rammebetingelsene for investorer. God infrastruktur, velfungerende markeder, velfungerende og stabile institusjonelle forhold, lønnskostnader, tilgang på kvalifisert og høyt utdannet arbeidskraft, stabile og forutsigbare politiske og samfunnsmessige forhold, nærhet til markeder, leverandører og kompetente miljøet m.v., har ofte vel så stor betydning for investeringene som det effektive skattenivået.

Jeg mener den beste responsen vi kan ha på internasjonal skattekonkurranse er å sikre gode og forutsigbare generelle skatteregler. Utgangspunktet bør være at ulike næringer skal behandles likt skattemessig, og ikke særlig gunstige skatteregler for utvalgte næringer og investeringer. Regjeringens skattepolitikk bygger videre på prinsippene fra skattereformen i 1992 om at alle inntekter skal komme til beskatning, og at skattepliktige inntekter i størst mulig grad skal tilsvare faktiske inntekter. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha en lavere skattesats. En lav og flat skattesats på selskapsoverskudd reduserer også lønnsomheten av tilpasninger. Regjeringen vil legge til rette for investeringer i Norge ved å opprettholde gode generelle rammebetingelser for investeringer, herunder en god bedrifts- og kapitalbeskatning.

Et unntak fra utgangspunktet om lik skattlegging av ulike næringer, er skipsfarten. Internasjonalt er det slik at skipsfartsnæringen i mange land er begunstiget med lav eller ingen skatt. Konsekvensen er at norske rederier i stor grad plasserer nyinvesteringer i utenlandske selskaper i regimer med tilnærmet null beskatning. For å sikre nyinvesteringer i norsk skipsfart, har Regjeringen valgt å etablere en ordning med varig fritak for skatt på overskudd av nærmere definert rederivirksomhet. Dette vil kunne bidra til at Norge fortsatt vil være en betydelig aktør i internasjonal skipsfart, samtidig som det i praksis trolig har liten betydning for de fremtidige skatteinntektene fra denne næringen. Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt samarbeid mot skattekonkurranse og lønnssubsidiering i skipsfartsnæringen, og til at disse problemstillingene kommer på dagsorden i fora som OECD, EØS og WTO. Det er spesielt EUs statsstøtteretningslinjer for sjøtransport som åpner for at rederinæringen ikke skattlegges på linje med andre næringer. Tiltak bør særlig rettes inn mot å søke å påvirke EUs politikk på dette området.