Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:786 (2007-2008)
Innlevert: 10.03.2008
Sendt: 10.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at barn med innvandrerbakgrunn skal få større mulighet til å bruke fritiden på venner, hobbyer, sunne fritidsinteresser som idrett, speider og andre typer foreninger og lag istedenfor koranskole, med de positive effekter dette ville ha for intergrering, likestilling og kommunikasjon mellom etnisk norske og innvandrere?

Begrunnelse

Det vises til oppslag i VG 02.03.2008 der det fremkommer at jentene i Norges største moské øver høytlesning fra Koranen fire dager i uken. Koranskole går foran vennebesøk og hobbyer for to av tre norsk-pakistanske barn.
En ny rapport fra Forskningsstiftelsen Fafo viser at barn med pakistansk og somalisk bakgrunn bruker fritiden annerledes enn andre norske barn: De er klart sjeldnere med på organiserte fritidsaktiviteter, og er sjeldnere på besøk hjemme hos venner etter skoletid. Det er åpenbart at dette forklarer noe av de dårlige resultatene mht. integrering.
Blant barn med pakistansk bakgrunn er flere enn hver tredje mellom seks og ni år daglig på koranundervisning, og to av tre i samme gruppe går minst en gang i uken.
I VG-artikkelen omtales også Hafiz-undervisning, der man lærer koranvers utenat.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Nylig bidro Barne- og likestillingsdepartementet til en NOVA-rapport om ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo (Møter i det flerkulturelle, rapport 21/07). Den tok blant annet for seg fritid, samvær med venner, syn på framtiden, holdninger til ulike spørsmål. Undersøkelsen viser at forskjeller mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn er mye mindre enn vi kan få inntrykk av gjennom media. Det er mye sosialt samvær og vennskap mellom ungdom i Oslo til tross for ulik kulturell bakgrunn. Undersøkelsen viser at ungdom deler interesser, synspunkter og holdninger til mange ulike samfunnspørsmål og at forskjellene har blitt mindre enn de var for ca. 10 år siden. Det er gledelig.
Denne regjeringen har stor tro på at barnehage for barn med annet morsmål enn norsk, vil være et godt virkemiddel for å bidra til bedre integrering. Å kunne norsk ved skolestart er viktig. Derfor har vi som et viktig mål å få til full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Et ledd i dette er samarbeidet med Oslo kommune med gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i utvalgte innvandrertette bydeler i Oslo.
Gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn har departementet i flere tiår bidratt til å iverksette tiltak rettet mot ungdom med innvandrerbakgrunn, med nettopp integrering og deltakelse for øyet. Et av målene med ordningen er å bidra til økt deltakelse for ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av det eksisterende kultur- og fritidstilbudet. Flere tiltak retter seg spesielt mot jenter med innvandrerbakgrunn og lager tilbud tilrettelagt for den gruppen.
Spørsmål om deltakelse handler også om økonomi. Familier med mange barn opplever at det er svært kostbart å delta i fritidsaktiviteter. Derfor er det også viktig at det kommunale fritidstilbudet og frivillige organisasjoner er bevisst problemstillinger knyttet til det å ikke ha råd til dyrt utstyr og høye egenandeler. Dette er noe av begrunnelsen for den store fattigdomsinnsatsen rettet mot barn, unge og familier i storbyordningen. Mange barn og ungdommer får ikke de samme ferie- og fritidsopplevelsene som andre tar som en selvfølge. Vi vet at barn og ungdommer i innvandrerfamilier i særlig grad berøres av fattigdomsproblemer. Derfor har departementet i mange år støttet svært mange tiltak som gjør deltakelse mulig. Det dreier seg blant annet om gratis ferieturer, oppbygging av utstyrslagre, fritidstilbud uten egenandeler.
Barne- og likestillingsdepartementet har de siste årene bidratt økonomisk til to ulike FAFO-undersøkelser (Notat, 2005:16 og Rapport, 2007:16) som tok for seg mekanismer i organisasjonene som bidro til at ungdom med innvandrerbakgrunn sto utenfor eller ble med. Resultatene av disse undersøkelsene viste at flere ville delta mer, men at de ikke opplevde organisasjonene som i tilstrekkelig grad åpne og imøtekommende. I vår jevnlige dialog med barne- og ungdomsorganisasjonene utfordrer vi dem på hvordan de i stadig større grad kan være inkluderende og åpne for alle barn og unge.
Et siste moment jeg vil bringe inn er at jeg tror at både det offentlige og frivillige organisasjoner må bli flinkere til å kommunisere med foreldregenerasjonen og å gi dem tilstrekkelig informasjon om tilbud og aktiviteter. Der de får til et godt foreldresamarbeid, viser det seg også at deltakelsen fra barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i fritidsaktiviteter er større.
Jeg har lite tro på at å gjøre det vanskeligere for den enkelte å praktisere sin tro, bidrar til økt inkludering. Snarere tvert i mot. På dette området må vi heller legge forholdene til rette for at alle barn og unge føler seg inkludert og ser reelle muligheter til å delta på lik linje med andre.