Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:773 (2007-2008)
Innlevert: 07.03.2008
Sendt: 10.03.2008
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 14.03.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Hva kan statsråden gjøre for å gjøre det enda lettere for elever med godkjent yrkesutdanning å oppnå generell studiekompetanse?

Begrunnelse

En elev som velger å ta to år på videregående skole, og to års opplæring mot fagbrev for å bli tømrer, vil etter endt utdanning ha en godkjent yrkesutdannelse. Utfordringen oppstår dersom en ønsker å gå videre mot høyere utdanning på en høyskole. Denne utdanningsveien gir ikke generell studiekompetanse. Hvis en ferdig utdannet tømrer ønsker å videreutdanne seg til for eksempel byggingeniør/byggeleder, må han/hun ta allmennfaglig påbygging for å oppnå dette. Vedkommende vil imidlertid stille bakerst i køen for studieplass fordi retten er brukt opp. Dersom det er plass i ordinære klasser, kan det i enkelte tilfeller være mulig å søke seg inn som delkurselev i ett eller flere av fagene, og skaffe seg generell studiekompetanse over lengre tid. En mulighet for å bli ingeniør uten å måtte ta allmennfaglig påbygning først er gjennom y-veien, men dette tilbudet finnes foreløpig bare i liten skala. For mange elever som er teoritrøtte, vil en yrkesutdanning være et bedre alternativ enn studieforberedende fordi en med en praktisk erfaring i bunn lettere vil kunne tilegne seg også det teoretiske. Vi trenger ledere til bygningsindustrien og det bør ikke være vanskelig for dem som har et godt utgangspunkt til å fullføre løpet å kunne gå videre på en høyere utdanning.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Det generelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning (generell studiekompetanse) er treårig videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter, jf. § 3-6 første ledd i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller en kombinasjon av utdanning og yrkespraksis kan gi opptaksgrunnlag. Departementet kan også i forskrift unnta enkelte studier fra krav om generell studiekompetanse.

Spørsmålet om hvilke krav som stilles for opptak til høyere utdanning ble vurdert i 2006, dvs. i forkant av at Kunnskapsdepartementet fastsatte ny forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) 31. januar 2007. Denne forskriften skal gjelde fra og med opptak til studieåret 2009-2010. Søkere med fagutdanning som ønsker å oppnå generell studiekompetanse, må supplere sin videregående opplæring med bestemte fagkrav dersom de ikke inngår i tidligere utdanning. Det er etter min vurdering en grunnleggende forutsetning at opptak til høyere utdanning må bygge på nødvendige faglige forutsetninger.

Som representanten Eriksen allerede er kjent med, er det med grunnlag i vellykkede forsøksordninger med opptak til ingeniørutdanninger gjort endring i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høyskoler som innebærer at søkere med fagbrev er kvalifisert for opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning (y-vei) fra og med opptaket til studieåret 2007-2008. Disse endringene er videreført i den nye opptaksforskriften.

Det er institusjonene selv som har fullmakt til å fatte vedtak om å legge til rette for slik utdanning når det gjelder ingeniørutdanning. Samtidig med denne forskriftsendringen er det også åpnet for at institusjoner som ønsker det kan søke om godkjenning av forsøk med opptak til andre studier med grunnlag i relevant fagutdanning.

I videregående opplæring er det ulike muligheter til å kombinere fagopplæring og studieforberedende opplæring. Den vanligste kombinasjonen er å ta Vg1 og Vg2 innenfor et yrkesfaglig utdanningsløp og deretter et påbyggingsår (Vg3) som gir generell studiekompetanse. Dette utdanningsløpet er tilpasset slik at det skal kunne tas innenfor den rettigheten ungdom har etter opplæringsloven til 3-årig videregående opplæring. Dette tilbudet finnes så langt departementet kjenner til i alle fylkeskommuner. Det er også mulig å gå på et 4-årig tilbud der opplæringen fram til full yrkeskompetanse og til studiekompetanse er integrert. Den som har gjennomgått 3-årig videregående opplæring innen yrkesfagene, har brukt opp sin rett til videregående opplæring og kan ikke kreve å få en studieforberedende videregående opplæring i tillegg. Både ungdommens rettigheter til videregående opplæring og fylkeskommunenes plikt til å gi videregående opplæring er normalt knyttet til et omfang på 3 år. Det eksisterer imidlertid flere mulige løsninger for å skaffe seg generell studiekompetanse selv om en person har brukt opp sin rett til videregående opplæring. Både i offentlig og i privat regi finnes det tilbud om opplæringsopplegg på videregående skoles nivå fram til studiekompetanse.

Når det gjelder opptak til ingeniørutdanning, vil jeg også vise til at mange av de institusjonene som tilbyr slik utdanning, også tilbyr ettårige forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning som er spesielt tilrettelagt for søkere som ikke har de nødvendige forkunnskapene for ingeniørutdanning fra sin videregående opplæring. Et slik forkurs kan være et godt alternativ til allmennfaglig påbygging i videregående opplæring for personer med fagbrev som ønsker å kvalifisere seg for opptak til ingeniørstudier. Inntil 20 % av studieplassene til ingeniørutdanninger (bachelor) kan avsettes til søkere med godkjent ettårig forkurs med full fagkrets.

Når det gjelder spørsmålet om videre utdanning for fagarbeidere og behovet for ledere til industrien, vil jeg også minne om de mulighetene som ligger i fagskoleutdanning.

Jeg er enig med representanten Eriksen i at det er viktig å etablere gode overgangsordninger mellom grunnutdanning og høyere utdanning. Samtidig er det viktig å ha i mente at selv om utgangspunktet for studier kan være forskjellig, så skal sluttkompetansen være den samme enten søkeren tilfredsstiller de generelle og spesielle opptakskravene eller tas opp med grunnlag i relevant fagutdanning. Ingen er tjent med studenter som eventuelt mislykkes fordi de mangler tilstrekkelig faggrunnlag for å kunne mestre de krav som stilles i høyere utdanning.