Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:776 (2007-2008)
Innlevert: 07.03.2008
Sendt: 10.03.2008
Besvart: 13.03.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Har statsråden noen etiske betenkeligheter med at så mange ville dyr blir merket, når vi vet hvor store lidelser dette kan føre til?

Begrunnelse

Vi har den siste tiden sett flere eksempler på at ville dyr som radiomerkes blir utsatt for store lidelser. Mange eksperter hevder nå at det er for lite oppmerksomhet på hvordan ville dyr som blir utsatt for tekniske inngrep som halsbånd og implantat, har det. Videre hevdes det at det bør foreligge tungtveiende vitenskapelige grunner for å bruke radiosendere som blir sydd inn i dyrene, og at det merkes altfor mye og ukritisk i Norge.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Representanten spør om jeg har noen etiske betenkeligheter med at så mange ville dyr blir merket, når vi vet hvor store lidelser dette kan medføre.

Innfanging, håndtering og merking av vilt omfattes av regelverk både under Landbruks- og matdepartementets og Miljøverndepartementets ansvarsområde. Ved håndtering av innfanget vilt gjelder bestemmelser etter dyrevernloven og lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. All merking av ville dyr, med unntak av enkel ringmerking av fugl, skal søkes og godkjennes av Forsøksdyrutvalget, som er underlagt Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Utvalget sørger for at det foreligger en god begrunnelse for og beskrivelse av den aktuelle merkingen før det gis samtykke, og der det er metoden som står i fokus.

Etter viltloven, som forvaltes av Miljøverndepartementet, er det fastsatt en forskrift som skal sikre at innfanging av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål skjer uten at dyr påføres unødig lidelse.

Merking av ville dyr gir økt kunnskap om bestander og individer og gir viktige bidrag til en god artsforvaltning. Det er miljøvernmyndighetene som best kjenner behovsomfanget for merking av vilt.

Ved merking av ville dyr er det generelt viktig at gjeldende regler blir fulgt, og at en benytter mest mulig moderne teknologi slik at dyr ikke utsettes for unødig lidelse. Selv om det foreligger gode beskrivelser og planer før merking tillates og regelverk og prosedyrer følges nøye under merking, er det dessverre alltid en viss risiko for at det kan oppstå problemer som kan medføre lidelse for involverte dyr.

Merking av vilt er et viktig virkemiddel for å kunne ha høy presisjon i viltforvaltningen. Det er derfor etter mitt syn både etisk og forvaltningsmessig tilrådelig at merking av ville dyr finner sted.