Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:789 (2007-2008)
Innlevert: 10.03.2008
Sendt: 11.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Er det en generell trend at antallet familiesaker i rettsvesenet øker, og om det er slik, mener statsråden det er grunn til å fremskynde reformer som hennes forgjenger har arbeidet med slik som delt omsorg som hovedregel ved samlivsbrudd, og mer rettferdige bidragsregler som tar hensyn til kostnader ved samvær?

Begrunnelse

NRK melder at Drammen tingrett har hatt en økning på antall familiesaker på over 20 prosent fra 2006 til 2007.
Sorenskriveren i Drammen tingrett er bekymret over økningen. Familiesaker dreier seg som oftest om barnefordelingssaker. Dette bekymrer sorenskriver Laila Ingebrigtsen.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det har vært antatt at ca. 10 % av foreldrene som går fra hverandre får barnefordelingsspørsmålene avgjort av retten.

Psykologspesialist Katrin Koch har i rapport av mars 2008 om evaluering av de nye saksbehandlingsreglene for domstolene i barneloven funnet en økning i saksmengden barnefordelingssaker med ca. 50 % i løpet av femårsperioden 2001 til 2006 hos de domstolene som har oppgitt tall for dette (ca halvparten av domstolene). I følge hennes funn økte antall saker med nesten 5 % fra 2001 til 2002, og like mye fra 2005 til 2006. Videre finner hun en tilleggsøkning på ca. 25 % i perioden mellom 2002 til 2005, som hun antar skyldes de nye saksbehandlingsreglene som trådte i kraft 1. april 2004. Økningen i saksmengden som følge av endringene i saksbehandlingsreglene antas å skyldes bortfall av administrativ fylkesmannsbehandling og senket terskel for å bringe sak inn for domstolene. Koch antar at mulige årsaker til den generelle økningen kan være økning i antall samlivsbrudd/skilsmisser der barn er involvert, samt menns økte deltakelse i sine barns liv.

Med virkning fra 1. april 2004 ble det innført nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for retten som har som målsetting å bedre barnas rettsikkerhet ved økt/mer målrettet bruk av sakkyndige, og bidra til å fremme avtaleløsninger og korte ned saksbehandlingstiden der dette er forsvarlig. Etter de nye reglene kan dommeren på et tidlig stadium la seg bistå av barnefaglig kompetente personer på en mer målrettet måte for å bidra til avtaleløsninger, herunder kan de sakkyndige mekle mellom foreldrene og veilede disse ved praktisering av avtale i en prøveperiode.

Det er viktig med høy rettsikkerhet og god bruk av barnefaglig kompetanse i barnefordelingssaker for domstolene slik reglene fra 2004 legger opp til. Samtidig er det viktig at foreldrene, der det er grunnlag for det, blir enige om omsorgsspørsmålene uten å reise sak for domstolene, og at tvistesakene løses på et tidligst mulig stadium/lavest mulig nivå. Departementet har nylig mottatt en evaluering av saksbehandlingsreglene for domstolene og vil gjennomgå denne nøye med tanke forbedringstiltak.

Foreldre med barn under 16 år har plikt til å møte til mekling ved familievernkontor eller hos annen godkjent mekler forut for separasjon/skilsmisse. Videre skal foreldrene møte til mekling før sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær kan reises for retten. Nye regler om utenrettslig mekling trådte i kraft 1. januar 2007. Endringene innebærer bl.a. at bare den første meklingstimen er obligatorisk (utvides til også å omfatte samboende foreldre), og at det frivillige meklingstilbudet styrkes. Jeg vil følge utviklingen også under dette regelverket, herunder ha spesielt fokus på at saker som egner seg for det bør løses gjennom utenrettslig mekling i stedet for å bli bragt inn for domstolene.

Hensynet til å ivareta barnets beste etter samlivsbrudd, herunder bidra til konfliktdemping mellom foreldrene, er viktig både ved utformingen og praktiseringen av de ovenfor beskrevne reglene om saksbehandlingen der foreldrene ikke blir enige om hvordan omsorgen for barna skal fordeles og når det gjelder de materielle reglene om foreldreansvar, fast bosted, og samvær. Tilsvarende gjelder ved utformingen av regelverket om barnbidrag.

Regjeringen oppnevnte i januar 2007 et bredt sammensatt og uavhengig offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Hovedmålsettingen med gjennomgangen er et likeverdig foreldreskap til barnets beste. Det er viktig å sikre at barnets beste ivaretas når det gjelder omsorgsfordeling etter samlivsbrudd og at konfliktnivået dempes. Utvalget er blant annet bedt om å se nærmere på innholdet i begrepet barnets beste, herunder om barnets beste kan ivaretas bedre gjennom å legge forholdene til rette for en mer lik fordeling av omsorg og ansvar mellom foreldrene og om et mer likestilt utgangspunkt kan bidra til å dempe konflikter mellom foreldrene. I den forbindelse skal bl.a. problemstillinger som felles foreldreansvar uavhengig av om foreldrene har bodd sammen eller ikke og delt bosted vurderes nærmere. Samlivsbrudd og omsorgsdeling handler også om økonomi. Det er en utfordring å tilpasse de ulike støtteordningene bedre til delte omsorgsløsninger. Utvalget skal foreta en vurdering av hvordan fordelingen av omsorgen for barnet kan påvirkes av økonomiske betraktninger, både i forhold til trygdelovgivning og bidragsregelverk. Jeg ser fram til at utvalget leverer sin innstilling i form av en NOU innen 1. mai i år og vil deretter følge opp saken videre.

I forbindelse med innføringen av bidragsreformen i 2003 og de nye reglene om fradrag for samvær i bidraget, var det bekymring for at de nye reglene ville bidra til dårligere samarbeid og økt konfliktnivå mellom foreldrene. Statistisk sentralbyrås samværsundersøkelser fra 2002 og 2004 har imidlertid i forbindelse med evalueringen av bidragsreformen, St. meld. nr. 19 (2006-2007), vist at samarbeidet mellom foreldre som ikke bor sammen, faktisk kan synes å ha bedret seg noe i denne perioden. Dette er gledelig, og jeg håper forslagene til endringer i bidragslovgivningen slik de fremkommer i høringsnotatet av 14. februar 2008, vil være med på ytterligere å styrke utviklingen og forutsetningene for et godt foreldresamarbeid. For øvrig legger jeg til at der det er foreldrenes fastlåste konflikt som er årsaken til at det ikke er samvær, er det ikke bidragsreglenes formål verken å håndtere eller løse slike konflikter. Kommer ikke partene til enighet om avtale, heller ikke med bistand, vil det være domstolene som er rette instans til å håndtere dette. Når det gjelder spørsmålet ditt om eventuelt å fremskynde ikrafttredelsen av de foreslåtte endringene i reglene for samværsfradrag i bidraget som konfliktdempende tiltak, er dette noe jeg per nå ikke vurderer. Min redegjørelse avslutningsvis i svaret på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 707 av 4. mars 2008, har i så måte fortsatt gyldighet.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at vurderingene av om ulike regelverk på familierettsområdet og tilgrensende fagområder virker godt sammen og til barnets beste, herunder har konfliktdempende effekt, er komplekse og sammensatte. Det er viktig med en grundig og helhetlig behandling av disse spørsmålene. Jeg er derfor glad for at vi på viktige områder har fått og vil få kvalifiserte innspill som vi kan arbeide videre med.