Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:790 (2007-2008)
Innlevert: 10.03.2008
Sendt: 11.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Hvordan vil statsråden ivareta føre-var-prinsippet i helsepolitikken knyttet til stråling fra mobilmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner, og hva vil statsråden gjøre for å møte den økende usikkerheten knyttet til helseeffektene ved slik stråling?

Begrunnelse

Fra flere hold uttrykkes det bekymring for helseeffektene ved at stadig flere mennesker over tid utsettes for stråling fra stadig flere strålekilder slik som mobilmaster, mobiltelefoner og trådløse datanettverk. Det er gjennomført forskning på om det er negative helseeffekter knyttet til denne typen stråling. Resultatene av forskningen er motstridene. Det er knyttet usikkerhet til de helsemessige konsekvensene av slik bestråling. Ifølge Aftenposten skal flere europeiske byer og tettsteder ha fjernet mobilmaster og trådløse nettverk grunnet denne usikkerheten.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I nyere tid er spørsmålene om negative helsekonsekvenser av den teknologiske utviklingen blitt viet stor oppmerksomhet i det offentlige rom. Strålebegrepet og strålevern omfatter langt mer enn røntgenstråling og radioaktivitet, også elektromagnetisk stråling som lys og radiobølger. Anvendelsen av stråling er mangfoldig innenfor brede samfunnssektorer som helsevesen, industri, forskning, forsvar, kommunikasjon, navigasjon, energiproduksjon m.m. og dessuten i mange forbrukerprodukter. Størst mulig nytteverdi sammen med lavest mulig risiko for skadelige virkninger danner grunnlaget for forvaltningsprinsippene for strålevern som er utarbeidet gjennom mange tiår. De bygger på kunnskap om stråling og felt og virkninger på biologiske systemer ervervet ved omfattende vitenskapelig arbeid verden over. Fagfeltet strålevern har vært preget av et sterkt internasjonalt samarbeid. Resultatet er at prinsippene for strålevern og det faglige grunnlag er omforent og godt harmonisert i de ulike land som har lovgivning på området.

Teknologien som benyttes i mobiltelefoni og trådløse nettverk følger en internasjonal utvikling. Helsemessige konsekvenser av slik eksponering har vært gjenstand for nasjonal og internasjonal vurdering i lengre tid. Mobiltelefoni og basestasjoner har mange likheter med trådløst nettverk, bortsett fra at sendereffekten er vesentlig lavere for de trådløse nettverkene.

I 1992 ble ICNIRP (Den internasjonale strålevernkommisjonen for ikke-ioniserende stråling) etablert. Dette er Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt ekspertpanel innen ikke-ioniserende stråling.

Det har vært forsket på biologiske effekter av eksponering for elektromagnetiske felt i mange tiår. Det foreligger et stort forskningsmateriale, og en gjennomgang av all forskning på dette området danner grunnlag for de grenseverdiene ICNIRP anbefalte i 1999. ICNIRP gjennomgår regelmessig ny forskning for eventuelt å vurdere revisjon av sine anbefalinger. En forutsetning for at forskningsresultater skal inkluderes i slike gjennomganger, er at studiene oppfyller internasjonale kvalitetskrav.

Gjennom lovregulering i de fleste land settes krav og vilkår for håndtering og omgang med strålekilder og eksponeringssituasjoner; i Norge gjennom lov om strålevern og bruk av stråling av 12. mai 2000 med forskrift av 21. november 2003. Denne loven baserer seg på et forsvarlighetsprinsipp der en vektlegger de internasjonale strålevern-prinsippene om berettigelse, optimalisering og dosebegrensning.

Forskriftens § 26 lyder: "All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. Relevante retningslinjer fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) skal normalt følges, dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse."

Selv om den teknologiske utviklingen de senere år har gått fort, har man et godt grunnlag for å vurdere eksponering fra slike kilder. Statens strålevern, som er vårt nasjonale fagorgan på strålevernområdet, slutter seg imidlertid til den internasjonale vurderingen at kunnskapssituasjonen ikke er fullt ut tilstrekkelig til å trekke en endelig konklusjon for all slik eksponering. Det er derfor fortsatt behov for videre forskning på mulige biologiske effekter og helsevirkninger.

Mange land har ingen forskriftsfestede grenseverdier, men de følger Verdens helseorganisasjon sine anbefalinger, eller de baserer seg på apparatspesifikke internasjonale standarder som i sin tur bygger på WHO/ICNIRPs anbefalinger. Spørsmålet om å ta hensyn til eksponering fra flere kilder inngår i ICNIRP sine anbefalinger, og vurdering av eksponeringssituasjoner ivaretar slike problemstillinger.

Enkelte land og enkelte lokale myndigheter i noen land har satt spesifikke grenseverdier for basestasjoner for mobiltelefoni. Strålevernet opplyser at strålingen fra basestasjoner for mobiltelefoner og fra trådløse nettverk her i Norge ikke overskrider disse grenseverdiene, heller ikke samlet.

Føre-var-prinsippet benyttes i faser med vitenskapelig uvitenhet eller usikkerhet og hvor man likevel ikke bør utsette eventuelle tiltak med den begrunnelse at man ikke har vitenskapelig innsikt om mulig alvorlig skade. Spesielt har dette prinsippet kommet til anvendelse i situasjoner der konsekvensene av en påvirkning er vanskelig å overskue, kvantifisere eller fastsette økonomisk.

Nivåene av elektromagnetiske felt fra trådløse nettverk er langt under de internasjonale grenseverdiene. De er også lavere enn det nivået som i noen rapporter er oppgitt som en terskel for påviselig å ha noen biologisk effekt på mennesker. Målinger som er utført også i Norge viser at eksponeringsnivåene er betydelig under de etablerte grenseverdiene, og at det vanskelig kan forsvares å kreve ytterligere tiltak for å redusere eksponeringen ut fra en føre-var-filosofi.

Nivåene for basestasjoner for mobiltelefoni er tilsvarende langt under grenseverdiene, fordi disse plasseres slik at personer alltid vil oppholde seg i god avstand fra senderne.

For mobiltelefoner, som holdes nær kroppen, gis anbefalinger om tiltak som reduserer eksponeringen, for eksempel bruk av "handsfree", korte samtaler og tekstmeldinger. Særlig oppmerksomhet er viet barns bruk av denne teknologien.

Etter initiativ fra Strålevernet er flere av de omtalte problemstillingene utredet grundig i ulike ekspertgrupper de senere år. Dagens strategi for forvaltning av problematikken rundt høyspentledninger, og som Stortinget har gitt sin tilslutning til under behandlingen av RNB i 2006, er basert på tilrådninger fra en slik ekspertgruppe (StrålevernRapport 2005:8).

Spørsmålene om eksponering fra mobiltelefoni og mobilmaster ble utredet av en uavhengig ekspertgruppe som rapporterte i 2003 (Nasjonalt folkehelseinstitutt rapport 2003:8). Gruppen kom bl.a. med forslag til retningslinjer ved plassering av mobilmaster. Jeg vil ta initiativ til en gjennomgang av hvordan tilrådningene fra denne gruppen er fulgt opp.

Helse- og omsorgsdepartementet avholdt 17. desember 2007 et møte på politisk nivå med Foreningen for de el-overfølsomme (FELO). Denne foreningen er opptatt av stråling fra mobilmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner. Hovedkonklusjonen i møtet var at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på utfordringene innen el-overfølsomhet. FELO skal være deltager i denne arbeidsgruppen.