Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:798 (2007-2008)
Innlevert: 11.03.2008
Sendt: 12.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Vil Regjeringen følge opp rådene fra Nasco og intensjonen fra St.prp. 32 (2006-2007) om vern av villaksen og sørge for at beskatningstrykket i sjølaksefisket reduseres og at det i de områdene det er nødvendig blir helt faset ut, og i dette arbeidet legge til grunn en målsetting om at elvenes totale gytekapasitet blir oppfylt?

Begrunnelse

I St.prp. nr. 32 2006-2007 legger Regjeringen frem sin politikk for vern av laksebestandene. Der står det blant annet om sjølaksefisket:

"Reguleringene skal bygge på internasjonale råd og kriterier, som i første rekke forutsetter at fiske på blandede bestander blir redusert. I praksis kan dette i hovedsak bare oppnås ved å redusere beskatningstrykket i sjølaksefisket og sannsynligvis også fase ut dette fisket i enkelte områder."

I høringsuttalelse fra Fiskeri- og kystdepartementet vedrørende DN's forslag til regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2008-2012 (Ref: 200800016-/BBE) står det blant annet følgende:

"NASCO’s tilrådning om å redusere beskatningen av blandede bestander synes å være mer basert på holdninger enn på vitenskapelige data."

"FKD er ikke kjent med at det finnes noen sannsynlig årsakssammenheng mellom laksefiske på ”blandede bestander” i sjø og det faktum at enkelte lokale laksebestander er i dårlig forfatning."

"Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved påstanden om at redusert beskatning i sjø vil kunne bidra til gjenoppbygging av svake lokale bestander."

"Ved eventuell reduksjon av beskatningstrykket (fisketid) i et gitt område bør det etter departementets mening legges til grunn (1) at en relativt høy andel av bestandene i nærområdet er klassifisert som sårbare eller truet, eller (2) at det i området er dokumentert et særlig stort innslag av laks fra andre/fjerntliggende områder med høy andel sårbare eller truede bestander. Reguleringer basert på en inndeling av kysten i (ytre) kyst og (indre) fjordområder – med strenge reguleringer i alle ytre regioner fordi bestandene her ”generelt” er mer blandet – blir alt for lite målrettet, og vil i realiteten innebære en uakseptabel generell avvikling av sjølaksefisket som sådan."

"I Trøndelag og i Nord-Norge er bestandene generelt i så god forfatning at en ytterligere innskrenking av fisketiden i sjøen ikke kan rettferdiggjøres. Det er f.eks. lite sannsynlig at laks som fanges kystnært med kilenøter i nord tilhører svake bestander i sør."

Disse påstandene kan umulig være i tråd med Regjeringens fremlegg i St.prp. 32 og Stortingets behandling av denne. I samband med denne ble det lagt sterke begrensninger på havbruksnæringen, elveeierne og villaksfiskerne. Alle disse har nå innført nye forvaltningsregimer eller er i ferd med å gjøre det, under forutsetning av at også sjølaksefisket skulle begrenses. Uttalelsene om at Nasco bare driver med følerier, faller på sin egen urimelighet. At bestandene i Trøndelag og Nord-Norge i liten grad er truet, er jo delvis riktig. I for eksempel Tanaelva er det imidlertid ikke slik at alle bestandene kan regnes som livskraftige. Men målet har vært at elvenes totale gytekapasitet skulle utnyttes. Dette er ikke situasjonen i de fleste elver i Trøndelag. Hvis FKD sitter på annen informasjon eller dersom Regjeringen ikke mener det er en målsetting at elvenes totale gytekapasitet skal utnyttes, ville det vært greit om Stortinget fikk denne informasjonen.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg har nylig mottatt Direktoratet for naturforvaltnings innstilling vedrørende de kommende reguleringer i sjølaksefisket. Innstillingen er forankret i St.prp. nr. 32 (2006-2007), Stortingets føringer og faglige råd fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

I denne saken eksisterer det mange kryssende hensyn og ulike interesser, og både Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har således avgitt uttalelse i saken. I tillegg har Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltatt i konsultasjoner om saken. De ulike synspunkter og interesser vil bli avklart i den videre prosess for fastsetting av reguleringene.