Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:799 (2007-2008)
Innlevert: 11.03.2008
Sendt: 12.03.2008
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 31.03.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Lars Sponheim (V)

Spørsmål

Lars Sponheim (V): Kostnadsforskjellen for en liten bedrift med eller uten tariffavtale og AFP kan være betydelig mange steder i landet.
Har departementet en oversikt over hvor store beløp dette kan dreie seg om årlig for en bedrift med for eksempel 10 ansatte, hvor det til enhver tid er 1 AFP-pensjonist, og er det noen muligheter innenfor dagens regelverk for at disse bedriftene eventuelt kan skattemessig tilpasse de kommende forpliktelsene ved f.eks. avsetting på en egen konto?

Begrunnelse

Mange småbedrifter som opererer innenfor et innenlands skjermet marked i tjenesteytende sektor som for eksempel mindre regnskapsbyråer, revisjon etc. opplever betydelige kostnader knyttet til tariffavtaler og AFP. Disse kostnadene er etter hvert blitt såpass store at det er vanskelig å konkurrere med tilsvarende bedrifter som ikke har tariffavtale og AFP. Spesielt gjelder dette på mange mindre steder hvor det eksempelvis er et fåtall bedrifter som konkurrer om de samme kundene.
Som stortingsrepresentant får jeg stadig flere henvendelser om bedrifter som vurderer å slå seg konkurs pga. kostnadene med tariffavtale/AFP for deretter å starte opp igjen uten tariffavtale. På samme måte rapporterer bl.a. NHO om at det er blitt til dels betydelig vanskeligere å rekruttere medlemsbedrifter av samme grunn.
Dette er en av flere uheldige sider ved dagens AFP-ordning som naturlig nok ikke var hensikten ved opprettelsen av ordningen. I en tid med et mindre stramt arbeidsmarked enn i dag er det grunn til å tro at flere og flere små AFP-bedrifter vil bli sanert bort pga. denne etter hvert betydelige merkostnaden.
Jeg ber derfor om en oversikt over hvor store kostnader dette faktisk kan dreie seg om for en liten bedrift med 5-10 ansatte og som til enhver tid har en AFP-pensjonist – gjerne i alternative modeller som LO/NHO-ordningen og den ordningen bl.a. finansnæringen bruker. En mulig ordning som kan bøte på noe av ulikheten mellom de som er innenfor og utenfor AFP-systemet kan f.eks. være å innføre en mulighet for bedriftene å avsette kommende forpliktelser på en egen konto og utgiftsføre dette over den årlige driften. Dessuten bør det etter mitt syn iverksettes flere ulike tiltak som kan stimulere småbedrifter til å inngå tariffavtaler med AFP uten at dette vil få så store kostnader at det blir tilnærmet umulig å reell konkurranse om tjenester med tilsvarende bedrifter uten tariffavtale.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Spørsmålet er stilet til finansminister Kristin Halvorsen, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for statens bidrag til AFP-ordningen.

AFP finansieres i dag på ulik måte i AFP-ordningene i privat sektor. Felles for ordningene er at staten dekker 40 prosent av utbetalingene eksklusive AFP-tillegget til personer i alderen 64–66 år, mens det er forskjeller mellom ordningene med hensyn til hvordan arbeidsgiverne finansierer sin andel av de løpende utbetalingene.

I LO/NHO-ordningen blir AFP-tillegget finansiert gjennom Sluttvederlagsordningen, mens hoveddelen av utbetalingene dekkes av AFP-ordningen. Til AFP-ordningen betaler medlemsbedriftene en avgift basert på antall ansatte i virksomheten og deres arbeidstid. For ansatte med arbeidstid på minimum 30 timer pr. uke utgjør avgiften p.t. 3720 kroner pr. år. I tillegg betaler siste arbeidsgiver en egenandel på 25 prosent av AFP-pensjonen inklusive AFP-tillegget til egne ansatte. Sluttvederlagsordningen finansieres også gjennom en avgift basert på ansatte og arbeidstid. Avgiften til denne ordningen utgjør nå 540 kroner pr. år for ansatte som arbeider minst 30 timer pr. uke.

I ordningene i finansnæringen og Spekter betaler siste arbeidsgiver hele AFP-pensjonen til egne ansatte, bortsett fra den statlige andelen. Det er ellers ingen løpende avgifter.

Siden regelverket i ordningene er ulikt, vil kostnadene for småbedrifter være avhengige av hvilken ordning de er tilknyttet.

I beregningene nedenfor er det tatt utgangspunkt i en bedrift med ti ansatte og én AFP-pensjonist. Det forutsettes et lønnsnivå på 5 G som med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2007 (65 505 kroner) utgjør 327 525 kroner. For enkelhets skyld er det lagt til grunn kun opptjening av tilleggspensjon i folketrygden etter 1992.

AFP-pensjonen i LO/NHO-ordningen vil da bestå av en folketrygdberegnet del på 175 600 kroner samt et AFP-tillegg på 11 400 kroner (skattefritt), totalt 187 000 kroner. Den årlige kostnaden for bedriften blir:

Egenandel 187 000 x 0,25 = 46 750 kroner

Avgift til AFP-ordningen 3720 x 10 = 37 200 kroner

Avgift til Sluttvederlagsordningen 540 x 10 = 5 400 kroner

Sum AFP-utgifter 89 350 kroner

I henhold til LO/NHO-ordningens vedtekter (§ 32-4) kan bedrifter med en egenandel som utgjør mer enn 3 pst. av årlig lønnssum søke styret i AFP-ordningen om redusert egenandel. Dette kommer hovedsakelig småbedrifter til gode. I ovenstående eksempel overstiger ikke egenandelen 3 pst., og regelen kommer derfor ikke til anvendelse her.

I finansnæringen er AFP-tillegget 20 400 kroner (skattepliktig). Sammen med en folketrygdberegnet del på 175 600 kroner, blir AFP-pensjonen 196 000 kroner. Siste arbeidsgiver betaler hele pensjonen for 62–63-åringene. Dersom bedriften har én AFP-pensjonist i denne alderen, blir bedriftens årlige utgifter altså 196 000 kroner.

For pensjonister i alderen 64–66 år betaler bedrifter i finansnæringen alt som ikke dekkes av staten. Som beskrevet, betaler staten 40 prosent av AFP-pensjonen eksklusive AFP-tillegget. Årlige utgifter for én AFP-pensjonist blir dermed:

AFP-pensjon 175 600 + 20 400 = 196 000 kroner

Statlig bidrag 175 600 x 0,40 = 70 250 kroner

Egenandel 64–66 år 125 750 kroner

Framstillingen ovenfor bygger på regelverket i dagens AFP-ordninger. AFP-utvalget har i sin rapport skissert at en ny AFP-ordning kan finansieres fullt ut med en generell avgift, det vil si at egenandelen avvikles. Utvalget skisserer flere ulike strukturer for en slik avgift, og mulige satser er usikre. Dersom avgiften settes til for eksempel 2 prosent av lønn jf. beregninger i utvalgets rapport vedlegg 4, vil utgiftene for en bedrift som har ti ansatte med 5 G i lønn bli 65 500 kroner.

AFP-utvalget skisserer videre at personer født i 1947 eller tidligere beholder dagens AFP-ordning, mens personer født i 1948 eller senere får utbetalingene fra ny AFP-ordning. Ny AFP-ordning vil da bli faset inn fra 2010 og eksistere parallelt med dagens AFP-ordninger til 2014, når de siste personene i dagens AFP går over på alderspensjon fra folketrygden.

Etter skattelovens alminnelige regler gis det ikke fradrag for kostnader før disse er realisert, dvs. når det har oppstått en ubetinget plikt til å dekke eller innfri kostnaden, jf. skatteloven § 14-2 annet ledd. Det er ikke adgang til å kreve fradrag for avsetning til framtidige kostnader. Fradragsrett for pensjonskostnader forutsetter at det foretas en aktuell innebetaling av premie eller egenandel. Det følger av dette at gjeldende regelverk ikke åpner for at arbeidsgivere kan foreta avsetning til framtidige pensjonsforpliktelser med skattemessig virkning.

Innføring av en ordning som representanten Sponheim skisserer, der arbeidsgiver kan foreta regnskapsmessig avsetning for fremtidige AFP-forpliktelser med skattemessig effekt, vil bryte med skattelovens alminnelige regler for tidfesting av kostnader, og også med de spesielle regler for fradragsrett for pensjonskostnader.