Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:804 (2007-2008)
Innlevert: 12.03.2008
Sendt: 12.03.2008
Besvart: 27.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): I spørsmål nr. 649 ble det stilt spørsmål om begrunnelsen for at det er angitt en maksimalgrense for investeringer i verdipapirfond som ikke kan markedsføres i Norge på 1%.
Hva er begrunnelsen for statsrådens synspunkt i svaret om at det er mindre innsyn i denne type finansielle instrumenter enn i for eksempel aksjeselskaper og kommandittselskaper, hvor grensen er 4%?

Begrunnelse

Regelen innebærer at èn type investering er begrenset ut fra hvordan den er organisert. Investeringer i denne type fond kan omfatte infrastrukturfond og andre fond som gir en meget god risikoutjevnende effekt. Disse instrumentene er normalt også mer likvide enn for eksempel unoterte aksjer. Det er heller ingen automatikk i at gjennomsiktigheten i en investering er relatert til hvordan den er organisert.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Reglene om livsforsikringsselskaps og pensjonsforetaks kapitalforvaltning inneholder både kvalitative og kvantitative regler. Hovedregelen i forsikringsloven § 6-6 er at et forsikringsselskap skal sørge for forsvarlig kapitalforvaltning. I forskrift 17. desember 2007 om livsforsikringsselskap og pensjonsforetaks kapitalforvaltning § 2-1 er det fastsatt at foretaket skal ha en kapitalforvaltningsstrategi som sikrer at kapitalen forvaltes forsvarlig i forhold til de risikoer selskapet er eksponert for. Forskriften innholder videre en del kvantitative begrensninger. Det enkelte foretak må, også innenfor de kvalitative begrensningene, vurdere om den enkelte investering er forsvarlig.

I mitt svar av 20. februar 2008 på spm. nr. 649 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten skriver jeg bl.a. følgende:

"For non-UCITS fond som ikke er tillatt markedsført i Norge, fastsatte departementet i forskriften en grense på 1 prosent per enkeltinvestering. Grensen er den samme som foreslått i høringsnotatet. Kredittilsynet skrev i høringsnotatet at det i praksis vil kunne være vanskelig å overvåke posisjonen i slike fond. På bakgrunn av denne potensielle mangelen på innsyn og risikoen dette medfører, foreslo Kredittilsynet at det for non-UCITS fond bør være en begrensning på 1 prosent pr enkeltinvestering."

Graden av innsyn og transparens varierer fra fond til fond, og fra selskap til selskap. På grunn av kravene til informasjon knyttet til børsnotering er det generelt større grad av innsyn og transparens i børsnoterte selskaper sammenliknet med andre mulige investeringsobjekter. For non-UCITS fond kan graden av informasjon være begrenset. Dersom fondet igjen investerer i andre fond, vil graden av innsyn i underliggende eiendeler og tilhørende risiko kunne være svært liten. I tillegg kan giringen ved slike investeringskjeder bli svært stor. Slike fond kan ofte også operere med sterkt regulert og begrenset rett til innløsning. Av den grunn ble det, i samsvar med Kredittilsynets høringssvar, satt en lav ramme for plassering i denne type fond.