Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:809 (2007-2008)
Innlevert: 12.03.2008
Sendt: 13.03.2008
Besvart: 01.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Dagens råoljepris er nå ca. kroner 540,- pr fat. Dette er hele kroner 180,- mer enn finansminsteren har anslått som snittpris for 2008. En så høy oljepris vil medføre langt høyere inntekter både fordi en får bedre betalt for den anslåtte produksjonen og fordi anslagene for fremtidig olje- og gassutvinning trolig blir høyere fremover enn resultatet ville blitt med en lavere olje- og gasspris.
Kan finansminsteren gi et anslag på hvor stort oljefondet vil være i 2030 dersom prisen blir liggende på dagens nivå?

Begrunnelse

Ber om at anslaget både legger til grunn at prisen på olje og gass blir liggende på dagens nivå inflasjonsjustert og at det blir lagt til grunn et realistisk anslag for olje- og gassproduksjon de neste 22 år dersom prisen holder seg på dagens høye nivå.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Den framtidige størrelsen på Statens pensjonsfond – Utland er usikker og avhenger bl.a. av utviklingen i prisene på råolje og naturgass og framtidig produksjon og kostnader. For å skjerme statsbudsjettet og norsk økonomi mot denne usikkerheten sier handlingsregelen at bruken av oljeinntekter skal følge forventet realavkastning av den delen av oljeformuen som er hentet opp og omplassert i Statens pensjonsfond – Utland.

Sparingen i Statens pensjonsfond – Utland bedrer statens evne til å møte framtidige utgifter til bl.a. helse, omsorg og pensjoner. Som følge av høye petroleumsinntekter øker kapitalen i Statens pensjonsfond for tiden raskere enn folketrygdens forpliktelser til alderspensjon, jf. figur 3.3 og tabell 3.5 i Nasjonal¬¬budsjettet for 2008. De opparbeidede rettighetene til alderspensjoner er likevel fortsatt langt større enn kapitalen i Statens pensjonsfond. Inntektene fra petroleums¬virksomheten vil etter hvert avta, og dette vil bremse veksten i fondskapitalen. Statens pensjonsutgifter vil derimot fortsette å øke i årene framover, selv med en pensjons-reform i tråd med pensjons¬forliket. Aldringen av befolkningen trekker også i retning av økte utgifter til helse og omsorg. Generasjonsregnskapsberegninger i Nasjonal¬budsjettet 2008 viste et langsiktig inndekningsbehov i offentlige finanser på 4-6 pst. av fastlands-BNP, tilsvarende 70-110 mrd. kroner.

Beregningene i Nasjonalbudsjettet 2008 var basert på en gradvis nedgang i oljeprisen fra 360 kroner pr. fat i 2008 til et langsiktig nivå på 230 2008-kroner fra og med 2014. Dette er lavere enn dagens oljepris, men er ikke spesielt lavt i et historisk perspektiv, jf. figur 2.12B i Nasjonalbudsjettet 2008.

Gassmarkedet preges av bilaterale kontrakter, hvor prisen i hovedsak er knyttet til oljepris gjennom en indeksering med et visst tidsetterslep. I Nasjonalbudsjettet 2008 ble det lagt til grunn en gradvis nedgang i gassprisen fra 176 øre pr. standard kubikkmeter (Sm3) i 2008 til et langsiktig prisnivå på 128 2008-øre pr. Sm3.

Dersom det forutsettes at olje- og gassprisen holder seg på dagens historisk høye nivå framover (henholdsvis 540 2008-kroner pr. fat og 183 øre pr. Sm3) vil Statens pensjonsfond – Utland kunne utgjøre 16 400 mrd. kroner i 2030, målt i løpende priser, tilsvarende i overkant av 350 pst. av fastlands-BNP i 2030. Det er da lagt til grunn at bruken av oljepenger følger forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

Framskrivingene er basert på at produksjonen av olje og gass utvikler seg som anslått i Nasjonalbudsjettet 2008. Som anslagene på framtidig oljepris, er også disse tallene usikre. De siste årene har samlet petroleumsproduksjon gjennomgående utviklet seg svakere enn lagt til grunn i budsjettdokumentene til tross for stigende oljepriser. En kan likevel ikke se bort fra at vedvarende høye olje- og gasspriser isolert sett vil kunne bidra til ytterligere investeringer med sikte på å framskynde og eventuelt øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Effekten vil avhenge av hvilke olje- og gasspriser oljeselskapene legger til grunn for sine investerings-beslutninger. Departementet har imidlertid ikke opplysninger fra selskapene om hvilken betydning en varig høy olje- og gasspris vil kunne ha for framtidig produksjonsprofil og utvinningsgrad. Det er likevel klart at eventuelle økte investeringer i petroleumsvirksomheten isolert sett vil redusere statens netto kontantstrøm på kort sikt.

Anslagene for framtidige oljeinntekter og den tilhørende størrelsen på Statens pensjonsfond – Utland er usikre. Det rammeverket som er etablert for budsjettpolitikken, innebærer at den løpende bruken av oljeinntekter ikke gjøres avhengig av disse usikre anslagene.