Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:832 (2007-2008)
Innlevert: 17.03.2008
Sendt: 17.03.2008
Besvart: 28.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Kan finansministeren forklare logikken i at engangsavgiften ved statusendring av kjøretøy fra varebil til personbil plutselig rammes av Co2-avgift og dermed får høyere engangsavgift enn ved beregning etter vekt, volum og effekt når bilen allerede har vært på norske veier i 5 år?

Begrunnelse

Gitt at man skal endre et kjøretøy kjøpt i 2003 fra 2 seter varebil til 5 - 7 seter personbil, eksempelvis grunnet familieforøkelse. Ifølge tollvesenet skal det da svares avgift av Co2-utslipp i tillegg til kjøretøyvekt og motorvolum. Det at Co2 nå er kommet inn i beregningen gjør at avgiften i et gitt eksempel kan øke med ca 25 000 kroner i forhold til modellen hvor det svares avgift for vekt, effekt og volum.
Spørsmålet er om dette er fornuftig ettersom en bil kjøpt ny i Norge og tatt i bruk i april 2003, altså har rullet snart 5 år på norske veier, nå plutselig skal bli rammet av en Co2-avgift ved omregistrering til personbil.
Logikken her er fraværende all den tid vi nå får fraktet flere personer med tilnærmet det samme utslippet. Avgiften virker jo heller ikke rimelig da dette er en bil som per i dag er i bruk i Norge og fortsatt vil være i bruk på våre veier uansett om den går som vare- eller personbil.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften lagt om ved at utslipp av CO2 erstattet motorvolum som beregningsgrunnlag. Engangsavgiften beregnes etter dette på bakgrunn av utslipp av CO2, effekt og vekt. Hovedformålet med omleggingen var å motivere til anskaffelse av kjøretøy med lavere CO2 utslipp.

I engangsavgiften er næringskjøretøy delvis skjermet ved at enkelte kjøretøytyper er fritatt for avgift eller betaler redusert sats. Det siste gjelder blant annet for lette lastebiler og for varebiler, som svarer 22 prosent av den avgiften som hadde blitt ilagt dersom kjøretøyet hadde blitt registrert som personbil. Mange av de varebiler som selges i Norge er i realiteten ombygde personbiler. For å unngå spekulasjon mot avgiftsregelverket, blant annet ved at personbiler bygget om til varebiler bygges tilbake etter registrering, oppstiller engangsavgiftsregelverket krav om tilleggsbetaling av avgift ved statusendring.

Reglene om dette er gitt i engangsavgiftsforskriften kapittel 5. Av forskriftens § 5-1 følger at dersom en motorvogn endrer avgiftsmessig status, eller det skjer endringer i det avgiftsmessig grunnlaget, skal det betales tillegg i engangsavgiften. Med endring av avgiftsmessig status menes enhver endring av motorvognen som gjør at den blir avgiftspliktig, eller kommer inn under en annen avgiftsgruppe. Tillegget i engangsavgiften skal utgjøre differansen mellom den opprinnelige og den endrede motorvogn, beregnet etter de regler og avgiftssatser som gjelder på det tidspunkt avgiften blir betalt. I dette tillegget gjøres så prosentmessig fradrag basert på kjøretøyets alder. Etter 10 år kan endring i avgiftmessig status og grunnlag gjennomføres uten tilleggsavgift.

I spørsmålet fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein er det vist til at etter at CO2 utslipp kom inn som komponent vil avgiften i et gitt eksempel øke med ca 25.000 kroner i forhold til modellen hvor det svares avgift for vekt, effekt og motorvolum. Jeg kan ikke gå god for tallene i Leirsteins eksempel, men det må i så fall dreie seg om et kjøretøy med høye utslippsverdier.

Som det fremgår ovenfor utgjør tillegget differansen mellom den opprinnelige og den endrede motorvogn, beregnet etter de regler og avgiftssatser som gjelder på det tidspunkt avgiften blir betalt. Siden CO2 utslipp har erstattet motorvolum som avgiftskomponent skal følgelig CO2 også med i beregningen ved statusendring. En konsekvens av dette er at kjøretøy med høye CO2-utslipp blir forholdsmessig dyrere å statusendre, mens kjøretøy med lave CO2-utslipp blir forholdsmessig billigere. Dette er en nødvendig følge av systemets oppbygning.