Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:838 (2007-2008)
Innlevert: 18.03.2008
Sendt: 19.03.2008
Besvart: 01.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Årets lønnsoppgjør ligger an til å kunne bli det tøffeste på mange år. I tillegg til forverret økonomi for både privat og offentlig sektor, kan et sterkt lønnsoppgjør også utløse nye renteøkninger med de konsekvenser dette vil gi. For den enkelte lønnstaker vil det derfor være langt bedre å få økt sin kjøpekraft med skattelettelser enn med store bruttolønnstillegg.
Kan finansministeren gi en vurdering av fordeler og eventuelt ulemper dersom staten tilbyr en slik skattepakke som en del av lønnsoppgjøret?

Begrunnelse

Med dagens oljepris ligger staten an til å få inn mer enn 100 mrd mer enn budsjettert. Dersom staten bruker mindre enn 20% av denne uventede økningen i statsoverskuddet og f.eks. tilbyr hver lønnsmottaker og trygdemottaker kroner 5. 000,- i skattelette som en del av lønns- og trygdeoppgjøret, vil dette kunne utløse en rekke positive ringvirkninger. Norsk konkurranseutsatt næringsliv vil ikke tape så mye konkurransekraft som et kraftig lønnsoppgjør kan medføre, og offentlig sektor vil unngå å få sin økonomi sterkt forverret. Samtidig vil sentralbanksjefen få mindre grunn til å øke renten. En økning av renten vil kunne utløse kronestyrkelse, svekket konkurransekraft, redusert privat kjøpekraft og fallende boligpriser. Forutsetningen for en slik skattepakke er selvfølgelig at lønns- og trygdeoppgjøret blir tilsvarende redusert. Spørsmålsstilleren har ikke veldig store forhåpninger om at finansministeren vil foreslå en slik skattepakke, men ønsker likevel en vurdering hvilke fordeler og eventuelt ulemper finansministeren mener en slik skattepakke vil ha.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen legger vekt på å føre en økonomisk politikk som bidrar til en balansert utvikling for norsk økonomi. Handlingsregelen for budsjettpolitikken, som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, legger til rette for en slik politikk. Regelen legger opp til en gradvis økning i bruken av oljeinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Handlingsregelen bidrar videre til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Rammeverket for finanspolitikken legger på denne måten et viktig grunnlag for stabile forventninger, bl.a. i rente- og valutamarkedet.
En skattepakke som skissert i brevet innebærer at man øker bruken av oljepenger ut over det handlingsregelen tilsier. En kraftig økning i bruken av oljepenger nå vil øke presset i norsk økonomi i en høykonjunktur og skape stor usikkerhet om budsjettpolitikken framover. Reaksjonene i rente- og valutamarkedet kan bli store, med betydelige virkninger for rente og kronekurs. Høyere rente og sterkere krone vil ramme folk med stor gjeld og i særlig grad svekke den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Det vises i denne sammenheng også til uttalelser av sentralbanksjefen om at det ville vært større svingninger i valutakursen og i renten hvis vi ikke hadde hatt en regel for bruk av oljepengene.
Dersom man skulle dekke inn en skattelette, må det kuttes i utgiftene til viktige velferdsoppgaver som for eksempel utdanning, helse og omsorg. Dette er ikke i tråd med Regjeringens prioriteringer. Skal lønnstakere kompensere for en reduksjon i velferdstilbudet ved å skaffe tjenestene selv, er det dessuten lite trolig at de vil starte med å redusere lønnskravene.