Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:842 (2007-2008)
Innlevert: 25.03.2008
Sendt: 26.03.2008
Besvart: 01.04.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Strukturpolitikk har skapt utfordringer. Regjeringen fant i januar en løsning for fartøy med lengde over 11 m, men med hjemmel under 11 m. En beslektet problemstilling er fiskere som før strukurmeldingen kom, fisket med to fartøy under 11 m, hvorav det ene ikke egnes til aktivt fiske og hvor begge kvotene har vært fisket på den største båten. Disse har i realiteten fått halvert kvoten.
Vil Regjeringen gi disse tillatelse til å fiske begge kvotene på det største fartøyet i inneværende sesong i påvente av mer permanente løsninger?

Begrunnelse

I St.meld. nr. 21 (2006-2007), kapittel 4.5.2 fremkommer følgende: "Siktemålet er å sikre at ingen kommmer uheldig ut på grunn av at grensen settes til 11 meter i stedet for 10 meter."

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Problemstillingen som representanten Hansen tar opp i sitt spørsmål handler om driftsordningen for kystfiskeflåten. Ordningen ble etablert som en prøveordning i 2004, og ga mulighet til tidsbegrenset utveksling av kvoter mellom fartøy innenfor samme lengdegruppe. Et samlet strukturutvalg foreslo at ordningen skulle avvikles, og i forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 21 (2006-2007) kommuniserte regjeringen at driftsordningen ville oppheves med virkning fra 1. januar 2008.
De fartøyeierne som har hatt to eller flere fartøy, og som har brukt driftsordningen til fiske kvotene med bare ett fartøy har altså nå blitt avskåret fra å denne muligheten. Dette standpunktet ble for øvrig støttet av et flertall i næringskomiteen på Stortinget, jf Innst. S. nr. 238 (2006-2007). "Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, konstaterer at driftsordningen nå avvikles, og støtter dette."
For fartøyeiere som ikke lenger kan bruke driftsordningen, er det imidlertid ikke slik at kvoten i realiteten er halvert. Vedkommende har det samme kvotegrunnlaget, men kvoten må fiskes med det fartøyet den er tildelt.
Det følger av deltakerloven § 4 at et fartøy ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke er utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst. Ethvert fiskefartøy må således i utgangspunktet antas å være egnet til å fiske innenfor den eller de deltakeradganger som knyttes til fartøyet. Her vil jeg også legge til at det av deltakerforskriften for 2008 klart fremgår som et vilkår for å delta i adgangsbegrensede fiskerier at fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for det aktuelle fiskeriet. Dette er det fartøyeier sitt eget ansvar å sørge for.
Videre var regelverket for driftsordningen utformet slik at kvoten av hvert fiskeslag ikke kunne utveksles fra et fartøy i mer enn tre år i løpet av en periode på fem år. Kravet om egnethet og utrustning ble også lagt til grunn for de kvoteavgivende fartøy i driftsordningen for kystfiskeflåten. Det har altså hele tiden vært en forutsetning at det kvoteavgivende fartøy skulle tilbake i aktivt fiske, og aktørene bør ha vært inneforstått med ordningens midlertidige karakter. Dersom enkelte fartøyeiere likevel har latt fartøyet forfalle i perioden kvotene har vært fisket med andre båter, så er dette i så fall et problem som er selvforskyldt.
Utfordringen for fartøyeiere som har brukt driftsordningen til å fiske to eller flere kvoter på et fartøy, er først og fremst knyttet til at det er dyrere å drifte flere fartøy enn hva som er tilfelle når kvotene fiskes med en båt. Dersom en eier av flere fartøy ikke ser seg tjent med å drive alle fartøyene, har vedkommende flere alternativer. En mulighet er å selge fartøyet for fortsatt drift. En annen mulighet er å benytte seg av de tilgjengelige strukturordningene. Dette kan enten være gjennom å søke om kondemneringstilskudd fra strukturfondet dersom fartøy har en hjemmelslengde under 11 meter, eller å bruke strukturkvoteordningen dersom fartøyets hjemmelslengde er over 11 meter.
Problemstillingen som representanten Hansen tar opp, er utelukkende en konsekvens av at driftsordningen nå er avviklet. Således ser jeg ingen sammenheng til beslutningen om å endre den nederste lengdegrensen i Finnmarksmodellen fra 10 til 11 meter.