Leif Helge Kongshaug (V): Mener fiskeri- og kystministeren at tempoet i veksten av torskeoppdrettsnæringen er i tråd med føre-var-prinsippet i miljøpolitikken, sett i lys av den kunnskapen vi har om hvordan torskeoppdrettsnæringen påvirker de lokale kysttorskstammene?
Begrunnelse
Fra 2003 til 2006 er produksjonen av oppdrettstorsk tidoblet fra 946 tonn til over 10 000 tonn i 2006.
Bestanden av kysttorsk ligger i dag på et historisk lavmål. Hvis man legger dagens vekst i oppdrettsnæringen til grunn, vil biomassen av torsk i oppdrettsmerder i løpet av få år ha passert den samlede gytebiomassen av kysttorsk.
Oppdrett av torsk skjer hovedsakelig i kystnære strøk langs hele norskekysten. Disse områdene er også leveområder for lokal kysttorsk. Med videre ekspansjon av torskeoppdrett er interaksjonen mellom rømt oppdrettstorsk og villfisk uunngåelig.
Genetisk påvirkning på ville bestander er en av de viktigste miljøutfordringene ved torskeoppdrett. Dette kan skje hvis den rømmer, eller ved vellykket gyting og befruktning av egg i merdene. Oppdrettstorsk produserer betydelige mengder egg, og en stor bestand av gytende oppdrettstorsk langs kysten kan gi en høy andel befruktede egg i forhold il kysttorsk.
Også spredning av sykdomsfremkallende organismer fra oppdrettsanlegg til ville bestander kan bli en betydelig miljøutfordring.
Omfattende torskeoppdrett kan også tenkes å medføre økt smittepress for villfisk, hvor torskelus og skottelus kan fungere som smittebærere.