Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:845 (2007-2008)
Innlevert: 27.03.2008
Sendt: 27.03.2008
Besvart: 01.04.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Mener fiskeri- og kystministeren at tempoet i veksten av torskeoppdrettsnæringen er i tråd med føre-var-prinsippet i miljøpolitikken, sett i lys av den kunnskapen vi har om hvordan torskeoppdrettsnæringen påvirker de lokale kysttorskstammene?

Begrunnelse

Fra 2003 til 2006 er produksjonen av oppdrettstorsk tidoblet fra 946 tonn til over 10 000 tonn i 2006.
Bestanden av kysttorsk ligger i dag på et historisk lavmål. Hvis man legger dagens vekst i oppdrettsnæringen til grunn, vil biomassen av torsk i oppdrettsmerder i løpet av få år ha passert den samlede gytebiomassen av kysttorsk.
Oppdrett av torsk skjer hovedsakelig i kystnære strøk langs hele norskekysten. Disse områdene er også leveområder for lokal kysttorsk. Med videre ekspansjon av torskeoppdrett er interaksjonen mellom rømt oppdrettstorsk og villfisk uunngåelig.
Genetisk påvirkning på ville bestander er en av de viktigste miljøutfordringene ved torskeoppdrett. Dette kan skje hvis den rømmer, eller ved vellykket gyting og befruktning av egg i merdene. Oppdrettstorsk produserer betydelige mengder egg, og en stor bestand av gytende oppdrettstorsk langs kysten kan gi en høy andel befruktede egg i forhold il kysttorsk.
Også spredning av sykdomsfremkallende organismer fra oppdrettsanlegg til ville bestander kan bli en betydelig miljøutfordring.
Omfattende torskeoppdrett kan også tenkes å medføre økt smittepress for villfisk, hvor torskelus og skottelus kan fungere som smittebærere.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Torskeoppdrett ligger an til å bli en viktig bærebjelke innen verdiskaping og vekst langs kysten. Eksportverdien av oppdrettstorsk var i 2007 166 millioner kroner. Regjeringen vil legge til rette for en videre vekst innen torskeoppdrett. Jeg legger til grunn at den videre veksten skal være bærekraftig i forhold til sykdom, miljøpåvirkning, og hensynet til viltlevende bestander.

Ved all avlsvirksomhet vil avkommene bli forskjellig på enkelte genetiske områder fra opphavet. Samtidig er det i dag visse utfordringer knyttet til at torsken gyter i merdene, og med torskesykdommen Francisellose.

For å møte utfordringene i lys av føre-var prinsippet ba Fiskeri- og kystdepartementet våren 2007 Havforskningsinstituttet om en gjennomgang av kunnskapsstatus med hensyn på genetisk variasjon hos de viltlevende torskebestandene, og interaksjon mellom oppdrettstorsk og villtorsk.

Svarene fra Havforskningsinstituttet ble mottatt i desember 2007, og ble straks oversendt Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, som ble bedt om å vurdere hvilke tiltak myndighetene bør sette i verk for å sikre en bærekraftig og miljøvennlig torskeoppdrettsnæring. Fiskeridirektoratet er gitt frist til 1.juli 2008 med å

- gjennomføre en konsekvensvurdering for både torskeoppdrett, avlsprogram og konsekvensene for de viltlevende torskebestandene som følge av de forvaltningsråd som blir foreslått, og

- komme med innspill til mulige tiltak for å møte de utfordringer vi står overfor for å sikre videre bærekraftig vekst i torskeoppdrettsnæringen.

Mattilsynet har allerede foreslått at Francisellose gjøres gjenstand for offentlige reguleringer som B-sykdom.

Uavhengig av disse utredningene tas alle de faktorer jeg har nevnt ovenfor allerede nå med i vurderingene som de ulike sektormyndighetene gjør ved enkeltsøknader om tillatelse til å drive torskeoppdrett. Jeg vil avvente rådene fra Fiskeridirektoratet før jeg trekker noen konklusjoner om eventuelle justeringer av politikken og regelverket på dette området.