Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:850 (2007-2008)
Innlevert: 28.03.2008
Sendt: 31.03.2008
Besvart: 04.04.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Regelverket for godkjenning av biler som ønskes bygget om til miljøvennlig gassdrift gir motstridende bestemmelser slik at ombyggingen nærmest er umulig å få til.
Vil statsråden rydde vekk motstridende regler, og legge til rette for en langt enklere adgang til å få omgjort kjøretøy til mer miljøvennlige alternativer som gassdrift?

Begrunnelse

Tilsynelatende motsetninger i Norsk regelverk for godkjenning gir problemer med å få godkjent biler som benytter gass som drivstoff i Norge.
Undertegnede får stadig henvendelser fra personer som forsøker å få godkjent biler, hvor drivstoffkilden endres fra bensin til gass. Dette er ofte amerikanske biler som har krav om at bilene skal være i original stand. Godkjenning for gass krever montering av vegg for å sikre gasstanken. Samtidig medfører en slik montering at bilen ikke ansees å være i original stand, noe som også er et krav. Således står vi her oppe i en motsetning i regelverket, som kan tyde på at byråkratiet har gått seg vill i sitt eget regelverk, og som må stride mot all logikk og fornuft.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg viser innledningsvis til at den mest aktuelle gassen er LPG, som i hovedsak består av propan og er et enkelt sammensatt drivstoff med gode forbrenningsegenskaper med unntak av kaldstart. I de fleste tilfeller startes bilene på bensin for så å gå over til gassdrift. Hoveddelen av avgassutslippene skjer i kaldstartsfasen. Når motoren blir varm, har avansert avgassrensing medført at bensinbiler har svært lave avgassutslipp. Tester viser at utslippene av avgasser i en moderne bil i hovedsak er på samme nivå før og etter ombygging til LPG drift. CO2-utslippene reduseres 5-10 %.
Vegdirektoratet opplyser at dagens regler for montering av anlegg for gassdrift med LPG på kjøretøy er klare og at det ikke er vanskelig å få godkjent denne type ombygginger etter gjeldende alminnelige regler.
Ved ettermontering av LPG-anlegg på biler som oppfyller Euro 3 og 4 avgasskrav skal kravene i ECE-regulativ 115 være oppfylt, jf. kjøretøyforskriften § 22-5. Settene er merket og en typegodkjent installasjonsanvisning skal følges. Enkeltgodkjenning ved trafikkstasjonen er da en formalitet. For ettermontering av gassanlegg på biler eldre enn Euro 3 avgasskrav, det vil si biler eldre enn fra ca 2000, gjelder nasjonale krav som ble utarbeidet før etablering av ECE –regulativ 115, jf. kjøretøyforskriften § 22-6.
Ved typegodkjenning av biler skal bilprodusenten ta ansvar for LPG-anlegget og anlegget må da tilfredsstille kravene i ECE-regulativ 67, jf. kjøretøyforskriften § 22-3.
For biler som er godkjent etter unntaksbestemmelser vil slik godkjenning i noen tilfeller kunne stille seg annerledes. For eksempel er det etter kjøretøyforskriften § 1-15 anledning til å få godkjent bil som ikke tilfredsstiller de alminnelige kjøretøytekniske kravene. Formålet med bestemmelsen er å gjøre det enklere for entusiaster å importere biler i original stand fra blant annet USA. For å gjøre praktiseringen enkel, og unngå uthuling av de alminnelige tekniske kravene, og de sikkerhetshensyn som ligger til grunn for disse, er det imidlertid i svært liten utstrekning anledning til å gjøre tekniske endringer på slike kjøretøy. Det tillates derfor blant annet ikke ettermontering av LPG-anlegg på slike kjøretøy.
Ombygging kan også i andre tilfelle være praktisk vanskelig. Dette gjelder for eksempel ombygging til gassdrift av norsk varebil klasse 2, hvor krav om skillevegg og størrelsen av lasterommet, kan gjøre det vanskelig å oppfylle de krav som stilles blant annet til beskyttelse av gassinstallasjonen.
Jeg mener på denne bakgrunn at dagens alminnelige regler gir tilstrekkelig enkel adgang til å ettermontere anlegg for gassdrift og ser heller ikke grunn til å endre gjeldende unntaksbestemmelser.