Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:867 (2007-2008)
Innlevert: 02.04.2008
Sendt: 03.04.2008
Besvart: 10.04.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): En del mennesker er el-overfølsomme, samt reagerer på stråling som de plages sterkt av. De kan ikke leve et "vanlig" liv og deres livskvalitet blir redusert.
Hva vil statsråden gjøre for at denne gruppen får den hjelpen de trenger?

Begrunnelse

En del mennesker må leve et ganske annerledes liv enn de fleste andre. Dette skyldes at de i stor eller liten grad er plaget av el- og strålefølsomhet. Da dagens samfunn er full av stråler, gjør dette hverdagen for dem veldig vanskelig. I tillegg føler mange av dem at de ikke blir forstått eller hjulpet. De er også undrende til en del av forskningen, eller mangel på sådan, som vi har i Norge på dette området. Det hevdes at dette heller ikke er pensum i løpet av legestudiet. Det sies også at det er vanskelig å få trygderettigheter for denne gruppen.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og de symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt. Begrepet oppsto fordi personer erfarte helseplager i nærheten til elektrisk utstyr, og de elektromagnetiske feltene ble antatt å være årsaken. Symptomene er hovedsakelig subjektive og kan ikke påvises objektivt. Det finnes heller ikke medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet, og el-overfølsomhet er ikke definert som en medisinsk diagnose.
Helsemyndighetene er kjent med problemstillingene knyttet til el-overfølsomhet, bl.a. gjennom kontakt med Foreningen for el-overfølsomme (FELO). Denne kontakten har resultert i konkretisering av tiltak som kan bidra til å redusere plager og symptomer for mennesker med el-overfølsomhet. Foreningen har blant annet fått økonomisk støtte til faglig seminar, utarbeiding av informasjonsbrosjyre og oppretting av egen internettside. Fra og med i år er foreningen også godkjent som stønadsberettiget brukerorganisasjon.
Det ble i 2006 utarbeidet en egen rapport om el-overfølsomhet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet (HiST/AFT-rapport nr. 1/2006). Vurderingene i rapporten er gjort på grunnlag av vitenskapelig litteratur. I tillegg til å konkludere med at forskningen så langt ikke har gitt noe endelig svar på den primære årsaken til symptomene som el-overfølsomme opplever, gir rapporten noen anbefalinger i forhold til pasientgruppen:

”Erfaringer tilsier at el-overfølsomme som får tilbud om hjelp på et tidlig tidspunkt, har best muligheter for å bli bedre eller helt bra. Ekspertgrupper påpeker at det er viktig at pasientene blir tatt på alvor, og at legen lytter til sykehistorien inklusive pasientens erfaringer med kilder til elektromagnetiske felt. De mener også at medisinske undersøkelser bør gjøres for enten å påvise eller utelukke kjente lidelser, og at fysiske og psykososiale forhold bør kartlegges for eventuelt å avdekke forhold som bør forbedres”.

Det finnes i dagens samfunn et stadig økende antall stråleenheter. Det er satt klare grenseverdier for omfanget av stråling. Disse grenseverdiene tar utgangspunkt i internasjonale anbefalinger. Jeg er imidlertid klar over at disse verdiene er til dels langt høyere enn det mange el-overfølsomme sier at de påvirkes av. I tilfeller der enkelt¬mennesker opplever plager de relaterer til stråleenheter, så er helsemyndighetene opptatt av at det søkes smidige løsninger. Helsemyndighetene mangler et grunnlag for å vurdere i hvilken grad behovene for lokale tilpasninger søkes, men det finnes eksempler på smidighet, blant annet fra eiere av basestasjoner for mobilsendere.
Helsemyndighetene har i april 2008 startet et arbeid for å vurdere behovet for veiledning overfor kommunehelsetjenesten til saksbehandling som gjelder stråling/el-overfølsomhet. Dette arbeidet vil måtte ta utgangspunkt i de internasjonale grense-verdiene, men et av spørsmålene som vil være til vurdering er et mulig ”føre var-prinsipp” i kommunal planlegging, herunder tilrettelegging av det fysiske miljøet for ”allmenn tilgjengelighet”, jf. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.

Helsetjenestens møte med pasientene

Helsemyndighetene er kjent med at mange mennesker med el-overfølsomhet opplever lite forståelse i helsetjenesten for helseplagene sine og de opplevde årsakssammen-hengene til helseplagene. Denne opplevelsen deler mennesker med el-overfølsomhet med flere andre pasientgrupper med lidelser uten kjent årsak. Helsedirektoratet har nå startet et arbeid med en generell veiledning til helsetjenesten om hvordan tjenesten skal møte og utrede pasienter med denne type helsehistorier.
Det er et sterkt ønske fra Foreningen for el-overfølsomme at helseforetakene må ha sykerom som er skjermet, og at det finnes skjermede plasser i opptrenings-/rekonvalesentinstitusjoner. Departementet vurderer nå både om det skal legges som et krav til de fire regionale helseforetakene at det bør etableres minst ett skjermet sykerom i hver helseregion, og at de må opprette tilbud om skjermete plasser i en eller flere opptreningsinstitusjoner.
Helse- og omsorgsdepartementet avholdt 17. desember 2007 et møte med FELO. Hovedkonklusjonen i møtet var at det skal nedsettes en arbeidsgruppe med deltakere fra Helsedirektoratet og Statens strålevern som skal se på utfordringene innen el-overfølsomhet. FELO skal delta i arbeidsgruppen.

Forskning

Helsedirektoratet gjennomfører for tiden en kartlegging i alle landets kommuner om hvordan tjenesten miljørettet helsevern blir utført. Gjennom denne undersøkelsen vil vi bl.a. få kjennskap til omfanget av problemstillinger knyttet til el-overfølsomhet. Resultatet av denne undersøkelsen vil foreligge til sommeren.
Som det framgår av rapporten fra Høgskolen i Sør-Trøndelag referert til foran, har det vært mest forskning knyttet til lavfrekvente felt. Det gjenstår et behov for mer forskning når det gjelder høyfrekvente felt. Det er mulig å gjennomføre slik forskning i Norge, men det er samtidig viktig å understreke at vurderinger av tiltak innen el-overfølsomhet også hviler på internasjonal faglig anerkjent forskning.

Legestudiet

El-overfølsomhet og andre uklare sykdomstilstander inngår som en del av undervisningen i legestudiet ved flere av landets universiteter. Dette gjelder blant annet ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).

Forholdet til trygden

Helsemyndighetene er kjent med utfordringene som mennesker med el-overfølsomhet står overfor i møtet med trygdesystemet. Det er på det rene av mange mennesker med el-overfølsomhet har en sterkt redusert arbeidsevne. El-overfølsomhet er foreløpig ikke definert som en diagnose, og gir dermed ikke grunnlag for sykemelding eller andre trygdeytelser. I det nye NAV-systemet legges i stadig større grad arbeidsevnevurder-inger til grunn, jf. blant annet prosjektet ”Raskere tilbake”; hvor undersøkelse og vurderinger på tverrfaglige poliklinikker står sentralt. Dette vil også kunne lette situasjonen for mennesker med el-overfølsomhet.
Jeg kan forsikre at departementet og helsemyndighetene vil ha oppmerksomhet mot denne pasientgruppen i tida framover.