Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:870 (2007-2008)
Innlevert: 02.04.2008
Sendt: 03.04.2008
Besvart: 09.04.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Det brukes et betydelig antall tonn salt omkring på veinettet i Norge for å bedre fremkommeligheten. Dette har en del negative sider. En av disse sidene er at vegsaltet blir tilsatt jerncyanid for å hindre klumping. Jerncyanid kan, når den kommer i forbindelse med andre stoffer danne giftige stoffer som blåsyre. I § 27 i forurensningsloven står det at hvert utslipp av cyanid krever tillatelse fra SFT.
Har Vegvesenet denne tillatelsen?

Begrunnelse

Det er både positive og negative sider ved salting av vegnettet. Salting til de rette tidspunktene kan gi gode resultater, og som er lagt til grunn for Vegvesenets satsing på barmarkskjøring i mange områder. Salt har også økonomiske fordeler i forhold til sand. Men det er også flere negative sider ved salting. Hvis en ikke treffer rett i forhold til tempratur og nedbør vil dette gi såpeglatte veier, som vil føre til dårligere trafikksikkerhet. Vegsalting fører også til store rustangrep på biler og sikkerhetssystemer til disse. I flere oppslag i media, blandt annet i VG den 23.3. d.å forkuseres det på svikt i bremsesystemene på privatbiler som en følge av vegsalt. Det blir fokusert på at bremsetromler ruster fast og at bremserør er rustangrepet. Det er selvfølgelig også slik at bilene generelt sett ruster raskere ved salting, noe som påfører den enkelte kostnader.
Levrandøren av vegsalt G.C Ribersalt AS ved Kim Akselsen uttaler til aksjonsgruppen mot vegsalting at vegsaltet blir tilsatt 100 gram jerncyanid per tonn som antiklumiddel.
I en rapport, bestilt av vegdirektoratet fra Jordforsk, "Avrenning fra veg, til jord og vann i Norge" UTB 2004/08, står det at jerncyanid i kontakt med surt vann vil kunne danne giftige forbindelser. (ek. blåsyre)
En av utfordringene med dette er at denne cyaniden tilføres blant annet lakse- og ørretførende elver. En vet også at flere dyr, som elg og rein liker vegsaltet og trekker ned til veien på grunn av dette.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I Norge brukes veisalt for lettere å oppnå bar asfalt vinterstid. Salt brukes for å hindre at snø og is fryser fast i asfalten slik at snøen lettere kan fjernes mekanisk ved for eksempel brøyting og kosting. Salt hindrer også at kram snø pakker seg på samme måte som når en lager en snøball. Det er vanskeligere å fjerne snø mekanisk når den først har pakket seg. Salt brukes også for å smelte is eller snø som har pakket seg og fryst fast i asfalten. Å smelte is med salt krever store mengder salt, derfor baserer Statens vegvesen seg på at vinterdriften skal forebygge denne situasjonen gjennom blant annet mekanisk fjerning av snø før den omdanner seg til is. De største potensialene for å redusere bruk av veisalt i Norge er knyttet til mulighetene som ligger i nettopp redusert bruk av veisalt til issmelting.
For å kunne håndtere natriumkloridsalt uten at det kitter seg sammen til en saltblokk, enten opphavet er havvann eller en saltgruve, må saltet tilsettes et antiklumpemiddel. I Europa er det vanlig å bruke fargeløst natrium-ferrocyanid. I Norge tillates 80-120 ppm natrium-ferrocyanid i sjøsalt som brukes til veisalt (1 ppm = 1/1 000 000). Natrium-ferrocyanid brukes også i bordsalt, da som e-stoff E535. Det er lov å bruke inntil 20 ppm natrium-ferrocyanid i mat, men i bordsalt brukes vanligvis bare 5 ppm. I dyrefôr tillates det inntil 80 ppm (jf Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer). Dyrefôr har altså omtrent samme krav til innhold av antiklumpemiddel som veisalt.
Ferrocyanid er et meget stabilt stoff. Bestråles det kraftig med ultrafiolett lys vil en mindre andel av stoffet spaltes til jern og cyanid. Det er ikke indikasjoner på at slik spalting skaper miljøproblemer i Norge.
Når det gjelder spørsmålet om Statens vegvesen har tillatelse etter forurensningslovens § 27 til å slippe ut cyanid, vil jeg peke på at § 27 i forurensningsloven omhandler definisjoner for avfall, og nevner ikke cyanid eller ferrocyanid i så måte. Forurensningsloven har på den annen side til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Loven regulerer flere forhold knyttet til Statens vegvesens virksomhet, men ikke alminnelig diffus forurensning fra veier og driften av disse. Vegmyndighetene må derfor ikke innhente utslippstillatelse fra forurensingsmyndighetene om slike forhold.
Forurensningslovens § 5 regulerer forurensing fra transport, blant annet veier, så langt som miljømyndighetene bestemmer. Miljømyndighetene er godt kjent med hvilke miljøeffekter salting og vegtrafikk fører til. I så måte er Statens vegvesen bedt om å følge opp forskrift om rammer for vannforvaltningen, som er den forskriften som skal samordne alle vanntiltak som gjøres av forskjellige myndigheter og under forskjellige lover og forskrifter. Statens vegvesen samråder med vannregionmyndighetene om dette, for å gjøre de rette avveininger mellom miljøhensyn, trafikksikkerhet og framkommelighet for trafikkantene.