Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:888 (2007-2008)
Innlevert: 03.04.2008
Sendt: 04.04.2008
Besvart: 15.04.2008 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Vil statsråden foreta seg noe for å hindre at den svært omstidte kraftlinjen mellom Ørskog i Møre og Romsdal og Fardal i Sogn og Fjordane blir bygd i luftspenn, nå som det blir mulig å benytte ny teknologi som gjør det teknisk og økonomisk mulig med kabling, og hvilke grep vil i så fall statsråden ta?

Begrunnelse

Planer om bygging av nye kraftlinjer har den senere tid skapt store konflikter mange steder. Som eksempel kan nevnes en 420KV kraftlinje i 300 km med høyspentmaster fra Ørskog i Møre og Romsdal til Fardal i Sogn og Fjordane. Ørskog - Fardal injen vil gå gjennom verdifulle friluftsområder, vernede område, og den vil gå nært inntil vernede vassdrag og nasjonalparker, ifølge Fortidsminneforeningen for Sunnmøre, som i Sunnmørsposten 6. september 2007, ber om at Statnett må instrueres til å ta hensyn til natur og miljøinngrep når de planlegger kraftledninga fra Fardal til Ørskog. De viser til at et av alternativene som er presentert berører verdensarvområdet Geirangerfjorden, og at et annet alternativ er minst like ille, der linjen vil skjære rett gjennom de villest og mest kjente Sunnmørsalpene og tvers over Hjørundfjorden - en fjord som i manges øyne overgår Geirangerfjorden i villskap og naturinntrykk. Det er her snakk om verdifulle naturlandskap som vil bli rasert med 15 til 45 m høye master, et ryddebelte på 40 m under linjen og drepende dimensjoner for det sårbare landskapet den er planlagt å gå gjennom. Motstanden ute blant folk har vært og er massiv, og media melder om en folkereisning mot linja. (Smp. torsdag 3. april) Kravet er at linjen blir lagt i rør. I Sunnmørsposten onsdag 2. april, var der en stor reportasje, som viste til at Statnett vil ta i bruk ny banebrytende teknologi for å legge ei kraftlinje fra Østlandet til Sverige i kabel. Kablene vil bli lagt i grøfter langs eller i eksisterende veger, på samme måte som telefonkabler. Det vises til at de nye kablene ikke vil gi inngrep i landskapet og at de er mye billigere enn tradisjonell jord- og sjøkabling. Andre fordeler skal vere mindre tap av kraft i nettet. Det forventes nå at det ved bygging av linja mellom Ørskog og Fardal, blir benyttet samme teknologi som NVE har sagt at de vil bruke på en linje mellom Østlandet - Sverige. Mens Statnett tidligere har sagt at kabling vil bli seks til ti gonger dyrere enn luftlinjer, blir det med den nye teknologien snakk om kun to til fire ganger høyere pris. I tillegg unngår en dramatiske inngrep i verdifull natur, med den visuelle forurensing slike inngrep utgjør.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Søknaden om ny 420 kV kraftledning Ørskog – Fardal er nå til behandling i NVE. På bakgrunn av at departementet vil være klageinstans i saken, ber jeg om forståelse for at det er for tidlig for meg å gå inn på de problemstillinger den aktuelle saken reiser. Samtidig er jeg trygg på at det som ledd i saken blir gjort grundige utredninger og vurderinger av ulike løsninger, teknologi og eventuelle avbøtende tiltak.
Jeg registrerer med interesse signalene fra kabelprodusentene om en teknologi-utvikling som gir håp om reduserte naturinngrep og kostnader ved kabling i fremtiden. Statnett har inngått samarbeid med teknologileverandører for å videreutvikle og kvalifisere ny teknologi for bruk i kraftsystemet.
Det er for tidlig å konkludere hvilke tekniske, økonomiske og miljømessige konsekvenser og muligheter som ligger i denne teknologien for fremtidige kraftledningsprosjekter. Men jeg er svært opptatt av tidlig innfasing av ny teknologi så langt det kan forsvares i et helhetsbilde.
Når det gjelder nye kraftledninger som har kommet langt i planleggingsprosessen, må fordelene ny teknologi kan gi på sikt, også veies opp mot fremdriften i arbeidet. Hvis ny teknologi skulle bli benyttet til sentralnettsforsterkninger som har kommet langt i konsesjonsbehandlingen, måtte prosessen i all hovedsak gjentas. Dette tar flere år for de største prosjektene. Trasévalg mv. for planlagte prosjekter er basert på eksisterende teknologi, og trasevalg er førende for hvilke kommuner, miljøverdier mv som blir berørt og hva som må utredes.
Jeg kan ikke forskuttere konklusjonene i enkeltsaker som er under konsesjons-behandling. Generelt kan jeg imidlertid si at alle relevante forhold vil bli grundig vurdert. Kraftledningene som får konsesjon, skal bygges så skånsomt som mulig, gitt den til en hver tid foreliggende teknologi. Teknologiutvikling finner sted hele tiden, og pålegg som forsinker prosessene må vurderes nøye opp mot samfunnets krav til god forsyningssikkerhet og belastningene som regionale ubalanser i kraftsystemet og prisområder representerer.
Som tidligere annonsert for Stortinget har Olje- og energidepartementet og NVE under utarbeidelse en bred strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn ved planlegging av kraftledninger. Strategien vil bli presentert for Stortinget på egnet måte når utredningene er ferdige.