Svar
Tora Aasland: Som Jørund Rydman viser til, oppnevnte Kunnskapsdepartementet 1. april 2006 et utvalg for å utrede problemstillinger knyttet til systemet for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge.
Utvalget, ledet av Knut Brautaset, ble særlig bedt om å se på godkjenning av utenlandsk utdanning og vurdere behov for endringer som kan bidra til bedre integrasjon av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg ble utvalget bedt om å se på reglene for godskriving av utdanning mellom norske utdanningsinstitusjoner på bakgrunn av ny gradsstruktur. Brautasetutvalgets mandat var begrenset til godkjenning av høyere utdanning, det vil si generell og faglig godkjenning av akademisk utdanning, og omfattet ikke godkjenning/autorisasjon for det regulerte arbeidsmarkedet eller fagutdanningen. Utvalget avga den 24. januar 2007 sin innstilling med en rekke konkrete forslag.
Forslagene inkluderte blant annet opprettelse av en arbeidsgruppe for å gjennomgå Nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning (NAG), innspill til en Nasjonal handlingsplan for godkjenning av høyere utdanning som en del av Norges innspill i Bolognaprosessen, herunder en oppfordring om at institusjonene bør bruke Lisboakonvensjonens supplerende tekst som en veiledning i godkjenningsarbeidet. Utvalget foreslo også enkelte justeringer i lov om universiteter og høyskoler og i forskriftene til loven for å få regelverket til å samsvare bedre med det nye gradssystemet som ble innført fra 2003. Kunnskapsdepartementet ble videre bedt om å avklare ansvar for kapasitet og opplegg for norskopplæring for innvandrere som har, eller ønsker å ta, høyere utdanning. Utvalget foreslo videre at NOKUT bør gi supplerende informasjon om utdanningen i sine godkjenningsbrev for å styrke søkeres muligheter på arbeidsmarkedet og øke arbeidsgivers forståelse av hva en utdanning fra utlandet tilsvarer i Norge. Det ble også pekt på behovet for å styrke arbeidet med den såkalte GSU-listen, som er en oversikt over kvalifikasjoner fra utlandet som tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse med navn på utdanning og eventuelle tilleggskrav. Utvalget foreslo også at det opprettes et nasjonalt informasjonssenter for å gi brukerne korrekt informasjon når det gjelder adgang til studier samt godkjenning, godskriving av høyere utdanning og godkjenning som kreves for regulerte yrker, da rask tilgang på god informasjon om godkjenningsordninger er mangelvare i dag.
Departementet sendte innstillingen på høring 30. januar 2007 med høringsfrist 30. april 2007. Det kom inn høringsuttalelser fra 49 instanser. Høringsinstansene var generelt positive til utvalgets forslag.
Brautasetutvalgets innstilling inneholder, som vist til ovenfor, mange ulike forslag som det har tatt noe tid å følge opp. Kunnskapsdepartementet jobber for tiden med oppfølgingen av innstillingen. Mye er imidlertid blitt gjort:
Departementet har foreslått enkelte endringer i universitets- og høyskoleloven som nå er sendt på høring med frist til 17. april 2008 for besvarelse. Departementet tar sikte på at en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget i 2008.
Etter anmodning fra departementet har NOKUT oppnevnt en arbeidsgruppe for å gjennomgå dagens NAG-base (Nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning) og foreslå tiltak for å forbedre dagens databaseløsning. Departementet har stilt kr
800 000 til disposisjon for dette arbeidet. Det er forventet at arbeidsgruppen vil avslutte sitt arbeid våren 2008. Lisboakonvensjonens supplerende tekst med retningslinjer for godkjenningsarbeidet er sendt alle universiteter og høyskoler.
Departementet tok også initiativ til et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvor man så nærmere på avklaringen av ansvar, kapasitet og opplegg for norskopplæringen, og det er satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal jobbe videre med dette.
Det er i St. prp. nr. 1 (2007-2008) satt av 3 mill. kroner for å gjennomføre øvrige tiltak fra utvalget. Det foreslåtte informasjonssenteret skal opprettes ved NOKUT i siste halvdel av 2008. Dette informasjonssenteret skal gi brukerne, det være seg søkere, veiledere/rådgivere, arbeidsgivere eller andre, korrekt informasjon når det gjelder opptak til studier samt godkjenning, godskriving av høyere utdanning og godkjenning som kreves for regulerte yrker. Dette vil igjen føre til at spesielt innvandrere med utenlandsk høyere utdanning vil kunne orientere seg raskere og få sin utdanning godkjent tidligere for lettere å komme i arbeid. Informasjonen vil være tilgjengelig på mange språk, og den norskspråklige informasjonen vil være kortfattet og enkel slik at ferske språkbrukere kan forstå den. Arbeidet med GSU-listen skal intensiveres og det samme gjelder arbeidet med å gi mer utfyllende informasjon i brevene om generell godkjenning fra NOKUT. Departementet vil f.o.m. 2009 bevilge 6 mill. kroner til videre oppfølging av utvalgets tiltak.
Når det gjelder spørsmålet om samarbeidet mellom NOKUT og de norske ambassadene, gjelder det som regel hjelp til verifisering av dokumentasjon. I saker om generell godkjenning henvender NOKUT seg i første instans til utdanningsinstitusjonen søker har sin utdanning fra, for å få den verifisert, og dersom det ikke fører frem, til angjeldende lands utdanningsmyndighet. I tillegg trekker de i saksbehandlingen ofte på sine søsterorganisasjoner i andre land, i det såkalte ENIC-NARIC-nettverket. (ENIC er UNESCO og Europarådets nettverk av nasjonale informasjonsenheter for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og NARIC er det tilsvarende for EØS-området.) Dette nettverket er svært viktig for å sikre god saksbehandling i vanskelige saker, da de ulike lands enheter ofte er spesialister på utdanninger fra forskjellige land, alt etter innvandringsmønsteret i det aktuelle landet.
Fra enkelte land, som Irak og Afghanistan, er det imidlertid umulig å få verifisert dokumentasjon av noe slag. Søkere fra slike land kan derfor ikke få generell godkjenning av sin høyere utdanning så lenge denne situasjonen vedvarer. De får derfor brev fra NOKUT med informasjon om den såkalte flyktningeordningen, dvs en metode NOKUT har utviklet i samarbeid med noen universiteter og høyskoler for å prøve (og godkjenne) kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere dem. Fordi denne prøvingen krever fagkunnskaper, må den foretas av en utdanningsinstitusjon med relevant fagtilbud. Kunnskapsdepartementet har i brev til de statlige universitetene og høyskolene forutsatt at NOKUTs foreslåtte prosedyre for godkjenning legges til grunn for søkere fra slike land.