Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:904 (2007-2008)
Innlevert: 07.04.2008
Sendt: 08.04.2008
Besvart: 18.04.2008 av justisminister Knut Storberget

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Humanetisk forbund nektes å arrangere gruppesamtaler med innsatte i Hamar fengsel, slik representanter for den norske kirke tillates. Det åpnes for individuelle samtaler dersom det blir spørsmål om det, men gruppesamtaler med organisasjoner som har et ikke religiøst livssyn nektes, og de betegnes i svarbrev som tilfeldige organisasjoner.
Mener statsråden denne praksis er i tråd med prinsippet om ikke diskriminering på grunnlag av livssyn, og hva kan gjøres for å sikre at diskriminering etter livssyn ikke skjer?

Begrunnelse

Samtaler om etiske og moralske livssynsspørsmål kan være meget viktige for innsatte i fengsel. Behovet kan være individuelt og personlig, men gruppesamtaler kan også være veldig viktig for å finne fellesskap og støtte for etiske standarder og valg som kan bære videre i livet. Dette er grunnleggende enten en har et livssyn basert på religion eller annet grunnlag. Det er en tendens til at livssyn basert på ikkereligiøs grunnlag ikke tas på tilstrekkelig alvor generelt og overfor enkeltpersoner og i mange tilfeller likestilles ikke slike livssyn med andre religiøse livssyn. Saken i Hamar fengsel er et eksempel på dette.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg deler representanten Andersens syn på at samtaler om etiske og moralske livssynsspørsmål kan være svært viktig for innsatte i fengsel, på lik linje med samtaler om religiøse spørsmål.

Organisasjoner som arbeider med religiøst eller ikke religiøst livssyn, skal behandles likt. Det er en forutsetning at de innsatte selv ønsker denne tjenesten. Jeg har bedt departementet underrette Hamar fengsel om dette.

Jeg er for øvrig blitt orientert om situasjonen ved Hamar fengsel. På lukket avdeling ved Hamar fengsel er det svært begrensede arealer til disposisjon. Ved gruppesamtaler må fellesskapet stenges for dem som ikke ønsker å delta. Vi forutsetter dog at Hamar fengsel vil praktisk tilrettelegge dette i fremtiden.

I henhold til straffegjennomføringsloven § 23 om religion og livssyn, skal lederen ved fengslene, så langt det er praktisk mulig og forenlig med sikkerheten, legge forholdene til rette for at innsatte skal kunne utøve sitt livssyn. Innsattes ønsker om religiøs eller livssynsmessig seremoni, sjelesorg, religiøs eller livssynsmessig rådgivning skal så langt mulig tas til følge ved nødvendige tiltak. Landets fengsler skal legge forholdene til rette for dette.

Jeg kan i tillegg opplyses at det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med medlemmer fra Kultur- og kirkedepartementet og Justisdepartementet som skal utarbeide et felles rundskriv om livssynstjenester i fengslene.