Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:921 (2007-2008)
Innlevert: 09.04.2008
Sendt: 11.04.2008
Besvart: 18.04.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Det er kommet mye dokumentasjon på at barn med autisme også har klare medisinske plager som kan behandles. Mange foreldre uttaler at de ikke blir tatt på alvor når de forteller om slike helseplager i forbindelse med barnets autisme. Mange familier drar i dag til USA for å få behandling og/eller utredning for underliggende medisinske problemer. De har ofte sett svært gode resultater og stor forbedring i barnets autisme.
Vil statsråden vurdere å gi barn med autisme muligheten til slik behandling/utredning i Norge?

Begrunnelse

Det er etter hvert flere historier om autistiske barn som har reist til USA for å gjennomgå det man i Norge vil betrakte som utradisjonell behandling. De opplever til dels dramatisk bedring av en tilstand man i utgangspunktet ikke kunne gjøre noe med. Utgangspunktet for denne behandlingen er å korrigere de medisinske problemstillingene som er felles for mange av disse barna, nemlig inflammasjon i tarm og kroniske magesmerter, nedsatt immunforsvar, oksidativt stress og generell inflammasjon samt opphoping av tungmetaller og miljøgifter. Det ser ut til at det man tidligere har oppfattet som en ren psykiatrisk problemstilling, kan være en kompleks medisinsk tilstand som er behandlingstrengende og -krevende. Dersom det er slik at autisme kan helbredes, eller at symptomene kan forbedres vesentlig, er det viktig at også norske barn får tilbud om kostholdsveiledning og medisinsk utredning og behandling. En del av den behandlingen som gir gode resultater på autistiske barn er både ufarlig og relativt sett rimelig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Helse- og omsorgsdepartementet har de seinere år hatt spesiell fokus på tjenestetilbudet til mennesker med autisme. Nasjonalt kompetansenettverk for mennesker med autisme har vært gjennom en omorganisering. Fra 1. januar 2006 er dette nettverket tilknyttet helseforetak gjennom Nasjonal kompetanseenhet for autisme i Helse Sør-Øst ved Rikshospitalet HF. Fra samme tid er det etablert et regionalt fagmiljø for autisme i alle de fire helseregionene. Målet med denne omorganiseringen og tilknytningen til helseforetak er å styrke tjenestetilbudet til alle mennesker med autisme uansett hvor de bor, bygge opp et kompetent nettverk av tjenester og styrke den samlede tiltakskjeden.

Autismeenheten ved Rikshospitalet har en landsdekkende funksjon og skal drive kompetanseoppbygging, fagutvikling og forskning. Enheten skal også bistå de regionale helseforetakene og slik være et supplement til det ordinære tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten til barn, unge og voksne med autisme. Gjennom etablering av regionale fagmiljøer for autisme, er kompetansen på behandling av autisme søkt styrket ytterligere.

Det er viktig for meg å understreke at alle personer med autisme skal få den nødvendige medisinske undersøkelse og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, også når det for eksempel er mistanke om mage/tarmpro¬blemer og andre helseplager. Spesielt viktig vil det være å vurdere om spesielle matvaner, eventuell matintoleranse og spiseproblemer skyldes somatiske forhold. Her vil fastlegen ha et viktig ansvar, også når det gjelder å vurdere henvisning videre til spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene har ansvar for å yte spesialisthelsetjenester. Barnehabiliterings-tjenesten yter tjenester til barn med ulike tilstander, også barn med autisme. For barn med særskilte somatiske problemstillinger vil også barneavdelingene kunne delta i den medisinske utredningen av barnet. Det vil være den faglige vurdering som gjøres av den som undersøker og behandler pasienten som ligger til grunn for hvilket behandlingstilbud som til enhver tid skal gis det enkelte barn, og hvilke råd og hvilken veiledning som skal gis til pasienter og pårørende.

Det er imidlertid behov for forskning, både når det gjelder tilrettelegging av tilbud og behandling av personer med autisme. Dette vil også gjelde de behandlingsformer som er tilgjengelige i Norge i dag. Det vises for øvrig til mitt svar på spørsmål 920 fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun til skriftlig besvarelse.