Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:929 (2007-2008)
Innlevert: 10.04.2008
Sendt: 11.04.2008
Besvart: 16.04.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): I Bonde og Småbruker nr 3, 14. mars 08, er det en reportasje fra et landbrukspolitisk møte i Larvik. I dette møtet gir stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, som representerer Ap i næringskomiteen, uttrykk for at han ønsker å se på distriktsfordelingen i landbruket.
Er landbruks- og matministeren enig i dette forslaget?

Begrunnelse

I samme artikkel i Bonde og Småbruker blir det pekt på at en melkebonde fra Finnmark får 32000 kroner, mens på Østlandet er satsen for en melkebonde 15000 kroner. Ifølge avisen tar Gullvåg til orde for å vektlegge landbruksproduksjonen i de mest produktive delene av landet, for å nå mål om sjølforsyning. Jeg vet ikke om vi skal være glade for at det ikke er mange kyr i Finnmark, men vi hadde kanskje oppnådd mer for bosetting og sysselsetting på andre måter, mener han.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Landbruket i Norge har flere funksjoner, og spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen føre en landbruks- og matpolitikk som opprettholder et levende landbruk over hele landet. I samsvar med disse prioriteringene er distriktsprofilen i landbrukspolitikken styrket i forbindelse med jordbruksoppgjørene både i 2006 og i 2007, blant annet ved å øke distriktstilskuddene til kjøtt og melk.
Den konkrete utformingen av støtteordningene til landbruket blir vurdert hvert år i forbindelse med jordbruksoppgjøret. I den forbindelse vurderes også den distriktsmessige fordelingen. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å gjøre enkelte endringer i fordelingen mellom regioner og landsdeler, men jeg mener at det eventuelt skal skje innenfor rammen av Regjeringens overordnede landbrukspolitiske målsettinger som er nevnt ovenfor. Dette innbærer at distriktene fortsatt vil bli prioritert og at det fortsatt skal være en arbeidsdeling mellom kornområdene og grasområdene. Jeg vil også understreke at det er nødvendig å se priser, tilskudd og øvrige rammevilkår i sammenheng når en skal vurdere distriktsprofilen i landbrukspolitikken, og at regnestykker som tar utgangspunkt i tilskudd alene kan gi et feilaktig bilde.
For å bidra til størst mulig grad av egendekning i en situasjon der etterspørselen etter matvarer øker både i Norge og internasjonalt, mener jeg for øvrig at det er viktig å ta i bruk landbruksressursene over hele landet for å produsere mat og fôr. Derfor vil jeg også legge stor vekt på å opprettholde landbruksproduksjonen i de sentrale og mest produktive delene av landet.