Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:931 (2007-2008)
Innlevert: 10.04.2008
Sendt: 11.04.2008
Besvart: 18.04.2008 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): Vil statsråden på denne bakgrunn trekke tilbake forskriften og utrede gyldigheten ihht. EØS-forpliktelsene vedrørende de nylig vedtatte endringene i lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, på nytt?

Begrunnelse

EF-domstolen har nettopp avsagt dom i den såkalte Ruffert-saken. Denne saken er relevant for de siste endringer i lov om offentlige anskaffelser, der man la til grunn et krav om like lønns- og arbeidsvilkår som gjeldende tariffavtale eller det som er normalt for vedkommende sted eller yrke, for leverandører eller underleverandører til offentlig sektor.
Dommen konkluderer med at kravet om at lønninger for leverandøransatte ikke skal være dårligere enn de som er gjeldende etter lokale tariffavtaler, strider mot EUs prinsipp om å sikre et indre marked med fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital.
Premissene i saken har store likhetstrekk med de krav som er vedtatt og innført ihht. siste behandling av lov om offentlige anskaffelser (Ot.prp. nr. 7 (2007-2008)), noe som ble påpekt av saksordfører under behandling av saken. Det kan derfor stilles spørsmål ved om dommen i EF-domstolen også påvirker gyldigheten av stortingsvedtaket ihht. våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Bakgrunnen for spørsmålet er avgjørelsen fra EF-domstolen i sak C-346/06, Dirk Rüffert, avsagt 3. april 2008. I dommen kom EF-domstolen til at en lov gitt av den tyske delstaten Niedersachsen strider mot EF-traktaten artikkel 49 om den frie bevegelighet av tjenester og utsendingsdirektivet 96/71/EF.

Spørsmålet fra representanten begrunnes med at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter etter alt å dømme er ulovlig. Jeg oppfatter at det er flere spørsmål som ikke blir behandlet i dommen, og at faktum i dommen på flere punkter skiller seg fra forholdene i Norge.

Eksempelvis ble endringen i lov om offentlige anskaffelser og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser gitt for å gjennomføre ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter. ILO-konvensjonen er i tillegg til Norge, ratifisert av mer enn 60 land, herunder ni EU-land. Tyskland har ikke ratifisert ILO-konvensjonen. EF-domstolen måtte dermed ikke ta stilling til forholdet mellom ILO-konvensjonen og EF-traktaten. Fordi Norge i motsetning til Tyskland, er forpliktet av ILO-konvensjon nr. 94 kan ikke resultatet i dommen uten videre overføres til Norge.

Tyskland og Norge har også forskjellige virkemidler for å bekjempe sosial dumping. Når det gjelder lønn, har Tyskland implementert utsendingsdirektivet ved en lov som åpner for allmenngjøring av tariffavtalene i byggesektoren. Dette innebærer at minstelønna i den landsomfattende avtalen for denne sektoren gjelder som nasjonal minstelønn. EF-domstolen kom til at lovfesting av kontraktskravet til tarifflønn i delstaten Niedersachsen ikke var korrekt implementering av utsendingsdirektivet, særlig ikke når dette kom i tillegg til den allmenngjorte tariffavtalen. I henhold til den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, vil det i Norge være lønnsnivået i allmenngjøringsforskrifter som vil bli lagt til grunn for hvilket lønnsnivå som kan kreves, der det gjelder slike, jf. Ot.prp. nr. 7 2007–2008 Om lov om endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser s. 5 og Fornyings- og administrasjonsdepartementets høringsbrev 24. september 2007. I Norge vil altså ikke forskriften innebære et tillegg til et allerede fastsatt lønnsnivå, på områder hvor det finnes.

Selv om EF-domstolen stilte seg negativ til ordningen i den tyske delstaten, viser jeg til at den norske ordningen avviker fra denne. Jeg mener fortsatt at forskriften er et viktig og egnet virkemiddel som bør videreføres.