Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:944 (2007-2008)
Innlevert: 14.04.2008
Sendt: 14.04.2008
Besvart: 18.04.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Fiskeribladet beskrivet 1. april d.å. at "Havsel" og skipper Bjørne Kvernmo risikerer å bli alene på selfangst i Vestisen i år.
Det haster med å bedre rammevilkårene for havpattedyrnæringen, og spørsmålet er hvordan fiskeri- og kystministeren har tenkt å følge opp St.meld. nr. 27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikk, og hvilke hastetiltak Fiskeri- og kystministeren vil iverksette for å sørge for at næringen får slike rammevilkår at den ikke dør ut?

Begrunnelse

I Fiskeribladet 8. mars d.å. kunne vi lese om selfangstredere som er "fortvilt og oppgitt over departementet som de mener langt på vei saboterer de gode intensjonene fra stortingsmeldinga om norsk selfangst."
Fiskeribladet beskriver 1. april d.å. at "Havsel" og skipper Bjørne Kvernmo risikerer å bli alene på selfangst i Vestisen i år. Kvernmo mener han kan takke "den mest ettergivende regjering i forhold til fangstnæringene noen gang" for utarmingen av flåten.
På Dagsnytt 21 2. april d.å. kunne vi høre om at norges største hvalkjøttprodusent Ellingsen Seafood ønsker å kutte ut hvalkjøtt neste år.
Næringen opplyser at et av hovedproblemene med forvaltningen slik den nå er, er soneinndelingen på kvotene. Sonene medfører at hvalfangerne ofte må følge hvalen ut i havet og opp mot Spitsbergen. For næringen fremstår derfor sonene som kunstige, og de innebærer økte kostnader.
Videre er de fleste hvalbåtene små og ikke rigget for å gå langt ut i havet.Til dette kommer at hvalene, med det samme de kommer til kysten, har et magert kjøtt. Det magre kjøttet er mer ettertraktet i markedet. På denne bakgrunn burde det være grunnlag for å vurdere å iverksette konkrete forvaltnigstiltak for å bedre næringens rammevilkår.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Departementet har arbeidet kontinuerlig med å følge opp de tiltak som ble foreslått i stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk. Det ligger i sakens natur at det kan ta tid å normalisere situasjonen for næringer som har fått problemer som følge av endringer i situasjonen på verdensmarkedet for de produkter som tradisjonelt ble eksportert til gode priser.

Selfangstnæringen får betydelig støtte. Tilskuddet til denne næringen har ligget på rundt 16 mill. kr de siste årene, og regjeringen har i år utarbeidet et omfattende støtteopplegg som sikrer næringen gode rammevilkår innenfor disse rammene. For å bidra til en lønnsom og framtidsrettet utvikling i næringen har det i år vært nødvendig å skjerpe inn krav til deltagelse i Vesterisen, dette gjennom å kanalisere støtten til effektive og godt egnede fartøy. Videre har vi ytt tilskudd til investeringer om bord på fartøyene og satset ytterligere på samarbeidsprosjekter med russiske aktører i Østisen. Dette er i tråd med tiltakene foreslått i St. meld nr. 27 (2003-2004). Norsk sjøpattedyrpolitikk.

Støttesatsene i tilskuddsopplegget bygger på markedspriser på selproduktene, og satsene justeres fra år til år ut fra de gjeldende priser. Satsene for skuddpremien og den verdibaserte støtten til skinn har økt med 50 % i forhold til i fjor, mens verdistøtten til kjøtt har økt med 100 %. Fangst av 3000 dyr, som anses som normalt fangstresultat på en tur, vil ut fra årets priser gi en total fartøyinntekt på 3,1 mill. kr – dette sammenlignet med 2,7 mill. kr i totalinntekt ved fangst av 3000 dyr i 2007. Til tross for lavere forventede priser i år er dermed fangstbetingelsene for 2008 bedre enn i fjor, noe som kan indikere på at det er andre omstendigheter enn myndighetens rammevilkår som avgjør hvorvidt aktørene velger å delta i fangsten. Endringer i eksterne faktorer som virker inn på fartøyenes lønnsomhet, eksempelvis økte bunkerskostnader, nullkvote på klappmyss og lavere markedspriser, er forhold myndighetene ikke kan påvirke.

Når det gjelder problemene i hvalfangstnæringen, er mange av dem løst etter at forskningen har dokumentert at det er grunnlag for den tradisjonelle norske vågehvalfangsten. Vi er imidlertid ennå et stykke unna å kunne si at næringen har fått tilnærmet normale rammebetingelser. Men regjeringen arbeider hele tiden med å normalisere alt som har å gjøre med hvalfangst. Beslutningene som tas baseres på resultatene av norske forskeres innsats etter at denne har vært gjennom en internasjonal evaluering.

Regjeringen vil til høsten legge frem en ny melding om sjøpattedyrpolitikk i samsvar med Stortingets ønske da St.meld.nr. 27 (2003-2004) ble behandlet. I denne meldingen vil det bli redegjort for det arbeidet som er utført.