Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:945 (2007-2008)
Innlevert: 14.04.2008
Sendt: 14.04.2008
Besvart: 18.04.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Undertegnede stilte 27. mars d.å. landbruks- og matministeren spørsmål blant annet om hva Regjeringen vil gjøre for å bedre tilgangen på reinsdyrkjøtt i Norge. Jeg kan ikke se at landbruks- og matministeren i brev av 7. april d.å. ga svar på hva han vil gjøre for å bedre tilgangen på reinsdyrkjøtt.
Hva vil landbruks- og matministeren gjøre for å sørge for at bedriftene får god nok tilgang på reinsdyrkjøtt?

Begrunnelse

Som undertegnede viste til i spørsmål av 27. mars, er det en mangel på råvaretilgang av reinsdyrkjøtt i det norske markedet. Dette har skapt store problemer for mindre bedrifter i hele Norge. Blant annet opplever firmaer som H. Mydland AS i Troms, H.O. Grindheim AS i Hordaland og Smedstuen Gård AS i Akershus mangel på reinkjøtt. Av rundskriv 03/07 fra Statens landbruksforvaltning fremgår det at fremlagt tallmateriale viser en underdekning i markedet på ca. 200 tonn reinkjøtt i forhold til forrige sesong. Protokoll av 17. desember 2007 fra Reindriftens importutvalg viser at KLF opplever underdekning av reinsdyrkjøtt, og at de har fått klare signaler fra restaurantene om at de begynner å ta reinkjøtt ut av menyen.
Det fremgår av landbruks- og matministerens brev av 7. april 2008 at det er problemer med et for høyt reintall i deler av Finnmark og at det for å redusere antallet rein er nødvendig å øke slaktingen. Det fremgår videre at slakteuttaket har økt med 57 pst, dersom gjennomsnittlig slakteuttak per år for periodene 2001-2003 og 2004-2007 sammenlignes. Det fremheves også at slakting har medført at den samlede tilgangen på reinkjøtt i det norske markedet er like stor eller større i dag enn det var i 2003.
Å importere reinkjøtt med de ordinære tollsatsene er i praksis ikke et reelt alternativ, pga. kostnadene det innebærer.
For bedrifter og restauranter som ønsker å satse på dette nisjeproduktet er det til liten hjelp at tilgangen på reinkjøtt holdes på 2003-nivå.
Behovet til disse bedriftene, og de arbeidsplassene det representerer, betyr at det bør gås nærmere inn på spørsmålet om hvilke rammevilkår og muligheter til råstofftilgang disse bedriftene og restaurantene lever med.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg viser til brev av 14. april 2008 vedlagt spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve vedrørende import av reinkjøtt i slaktesesongen 2007/2008. Jeg viser også til mitt brev av 7. april 2008 til Stortinget der jeg redegjorde for Landbruks- og matdepartementets vurderinger av spørsmålet om import av reinkjøtt til nedsatt tollsats.
Representanten Nørve mener at hennes spørsmål om hva jeg vil gjøre for å bedre tilgangen på reinsdyrkjøtt, ikke ble konkret besvart i ovennevnte brev. Jeg vil derfor utdype noe av det som fremkom i mitt forrige brev.
Når spørsmålet om kvote for import av reinkjøtt til reduserte tollsatser skal avgjøres, er det nødvendig å ta hensyn til flere forhold. I denne sammenheng vil jeg trekke frem to sentrale faktorer. Det ene er ønsker fra deler av matvarekjeden om at vi ikke uavkortet skal anvende WTO-avtalens tollsatser for reinkjøtt, men åpne for administrering av en importkvote slik at reinkjøtt kan importeres til redusert tollsats. Det andre er hensynet til en bærekraftig reindrift.
Som jeg understreket i mitt forrige brev, og med utgangspunkt i Stortingets føringer om å få reintallet i deler av Finnmark i balanse med beiteressursene, er det nødvendig å øke slakteuttaket. Pris og prisutvikling på reinkjøtt i Norge er en av de viktigste faktorene som påvirker slakteuttak. Slik det framgikk i mitt forrige brev har prisene økt, og sammen med andre målrettede omlegginger av reindriftspolitikken, har det vært en betydelig økning i reinslaktingen i Finnmark.
Når de to nevnte hensynene skal veies opp mot hverandre, har det for meg vært helt klart at hensynet til å utvikle en økologisk bærekraftig reindrift i balanse med beitegrunnlaget måtte få avgjørende vekt. For meg handler dette om å prioritere i en situasjon der ulike hensyn trekker i ulik retning.
Som et resultat av den avveiningen som er gjort, har tilgangen på importert reinkjøtt de siste årene vært minimal. Selv om den samlede tilgangen på reinkjøtt i det norske markedet er like stor eller større i dag som den var det siste året med vesentlig import (2003), ville den totale tilgangen på reinkjøtt naturligvis bli større dersom man nå åpnet for kvoter til redusert tollsats. Dette ville imidlertid bli en kortsiktig gevinst fordi det lett ville komme til å hemme den positive utviklingen vi nå har oppnådd og derfor stå i motstrid til målet om en bærekraftig reindrift.
Som vist i mitt forrige brev, har den samlede utformingen av virkemidler i reindrifts-politikken, herunder at WTO-avtalens tollvern for reinkjøtt praktiseres uten å innvilge spesielle importlettelser fra norsk side, gitt balanserte og ønskede resultater. Det er nå langt større tilgang på norskprodusert reinkjøtt i markedet. Jeg har også tro på at denne utviklingen vil bli forsterket framover i tid, og at vi gjennom en slik innretning av politikken får den best mulige balansen mellom ulike mål.