Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:951 (2007-2008)
Innlevert: 15.04.2008
Sendt: 16.04.2008
Besvart: 21.04.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Ny kartlegging viser at mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, dette ifølge Finnmark Dagblad i dag 15.april.
Hva vil statsråden gjøre for at skolehverdagen skal bli en god og positiv lærings- og utviklingsarena også for de stille elevene i skolen?

Begrunnelse

Forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder har i sin doktorgradsavhandling undersøkt barn og unge som er stille og innesluttet på skolen. Hun sier at disse barna og ungdommene er en gruppe som lett blir oversett i larmen fra de andre barna. Når et barn er så stille og innadvendt at det går ut over læring og sosialt liv, blir det et atferdsproblem, like omfattende og alvorlig som utagerende adferd. Forskerens undersøkelse viser dessuten at få av disse barna får hjelp, sammenlignet med barn som sliter med utagerende adferdsproblemer.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Alle elever har rett til opplæring som er tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Dette vil også gjelde for elever som er så stille og tilbaketrukket at det hindrer dem i læring og sosial omgang. Det er de eksisterende systemer på lokalt og nasjonalt nivå som skal sikre at skolehverdagen blir en god og positiv lærings- og utviklingsarena også for de stille elevene i skolen.

Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven. Før kommunen eller fylkeskommunen gjør vedtak om spesialundervisning skal det utarbeides en sakkyndig vurdering. Denne regelen gir en rett for eleven og/eller foreldrene til å kreve sakkyndig vurdering med sikte på å fastslå om eleven har særlige behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Hvor omfattende en slik undersøkelse skal være vil variere. Men som en hovedregel bør man kartlegge alle typer av hindringer for barn og unges deltakelse i utviklings- og læringsprosesser.

Da denne gruppen barn står i fare for å bli oversett er det viktig at skolen og skolens støttepersonell har gode verktøy og rutiner for å avdekke den enkelte elevs problemer og behov. Etter opplæringsloven skal skoleeierne ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir fulgt.

Fra nasjonalt nivå er det utviklet kvalitetssikringssystemer. På det faglige området har vi både obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver som vil hjelpe elever, foreldre og lærere til å avdekke om den enkelte elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ved hjelp av slike kartlegginger kan man lettere sette inn tidlige og målrettede tiltak.

Innenfor det psykososiale området gjennomføres det årlig en elevundersøkelse. Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og videregående skole får mulighet til å vurdere sitt eget læringsmiljø. Undersøkelsen er obligatorisk ved 7. og 10. trinn i grunnskolen og VG1 i videregående opplæring. For øvrige trinn er undersøkelsen frivillig.

Mobbing kan være en bakenforliggende årsak til at noen barn og unge blir stille og trekker seg ut av det sosiale læringsfellesskapet. Elevundersøkelsen er derfor et nyttig og viktig verktøy for å avdekke forekomsten av mobbing i skolen. Skolene skal iverksette tiltak dersom det oppdages mobbing i skolen. Opplæringslovens kapittel 9a stadfester at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Kompetanse om denne gruppen barn er også viktig. Lærerne i klasserommet har et spesielt ansvar for å oppdage og hjelpe de barna som stenger seg ute og som ikke makter å delta i det sosiale livet med de andre elevene. Her er foreldrene en viktig samarbeidspartner. Men lærerne har også et støttesystem i den pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT) og i det statlige pedagogiske støttesystemet (Statped). Både PPT og Statped skal kunne bistå lærere og foreldre med veiledning og kompetanse. I tillegg er det viktig at lærerne og det pedagogiske støttesystemet benytter seg av hele det kommunale tjenesteapparatet. Tverrfaglig samarbeid med andre tjenester er derfor viktig for å avdekke problemer og hjelpe barna og familien.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere i hvilken grad vi har et system som sikrer tidlig intervensjon for barn med særlige behov, og vurdere tiltak som kan sikre tidlig innsats og livslang læring. Utvalget skal beskrive og oppsummere forhold som hemmer og fremmer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, lokalt og på tvers av nivåene. Utvalget skal på bakgrunn av sine analyser og vurderinger legge fram konkrete forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk til barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2009. Målet er å videreutvikle det pedagogiske støttesystemet slik at dette kan hjelpe lærere og foreldre med å sikre at alle barn, uavhengig av hvilke problemer de har, får en likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle.