Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:957 (2007-2008)
Innlevert: 17.04.2008
Sendt: 17.04.2008
Besvart: 28.04.2008 av justisminister Knut Storberget

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I stadig flere yrker er det ønskelig med en eller annen form for vandels- eller politiattest. Spesielt i omsorgsyrker for eldre og pleietrengende samt omsorg for barn ser foresatte på en slik attest som en ekstra trygghet for at deres kjære er i de beste hender. Det blir stadig flere utenlandske statsborgere i omsorgsjobber i Norge.
Er statsråden tilfreds med dagens mulighet for å få politiattester eller lignende for utenlandske statsborgere, og er statsråden tilfreds med omfanget av informasjon i en slik attest?

Begrunnelse

Rogaland Avis kunne nylig avsløre en voldsepisode i en barnehage i Stavanger. Et lite barn ble slått i ansiktet av en assistent, som er utenlandsk statsborger.
Dagens opplæringslov sier at det kun er seksuelle forbrytelser som skal inkluderes i en politiattest for dem som jobber i skole, SFO, barnehager, barnevernet og lignende. Den inneholder med andre ord ikke informasjon om volds- eller rusdommer, ei heller dommer for økonomisk kriminalitet. En politiattest med informasjon om seksuelle forbrytelser ville med andre ord ikke gitt noen advarsel i forhold til personer med voldsdommer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Strafferegistreringsloven § 5 jf. § 10 nr. 3 jf. strafferegistreringsforskriften § 12 inneholder en uttømmende regulering av hvilke formål det kan utstedes politiattest til. Det fremkommer her blant annet at politiattest kan utstedes ”når det i lov eller med klar hjemmel i lov er fastsatt at en person må godtgjøre at han har ført en hederlig vandel, er utstraffet e.l.”. Slike krav er inntatt i en rekke lover og forskrifter, for eksempel innenfor skoleverket (opplæringsloven) og helsevesenet (helsepersonelloven). Dette betyr at man i dag for eksempel kan kreve politiattest fra lærere, førskolelærere og helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming.

Dagens regelverk skiller ikke mellom hvorvidt den som trenger politiattesten er utenlandsk statsborger eller ikke. På politiattester anmerkes imidlertid kun reaksjoner som er registrert i det norske strafferegisteret. En konsekvens av dette er at politiattesten ikke vil ha en fullstendig oversikt over reaksjonshistorien til personer som kun har oppholdt seg i Norge en kort periode før attesten utstedes.

Attesten avdekker således ikke straffbare handlinger utlendingen kan ha begått forut for at han eller hun kom til Norge. Ettersom norske myndigheter ikke har tilgang til andre lands strafferegistre eller kan bestemme i hvilken grad utenlandske myndigheter skal utlevere slike opplysninger om sine borgere, er det ikke mulig å få påført norske politiattester informasjon om straffbare handlinger begått i utlandet.

Hvorvidt den utenlandske statsborgeren kan fremlegge politiattest fra tidligere bostedsland vil avhenge av flere forhold. For det første vil det avhenge av om lovgivningen i det aktuelle landet faktisk gir hjemmel til å utstede politiattest. Videre kan det være omstendigheter knyttet til utlendingens forhistorie som ikke gjør det forsvarlig å kreve at vedkommende skal kontakte sitt tidligere lands myndigheter om saken. Troverdigheten til en eventuell politiattest kan også variere avhengig av hvilket land som utsteder denne.

I tillegg vil en attest utstedt i utlandet alltid måtte tolkes og konverterers til norske forhold. Mange land har forskjellig praksis både i forhold til hvilke handlinger og reaksjoner man påfører en slik attest, og også hvilke handlinger som konkret omfattes av de enkelte typer straffebud. Det vil derfor ofte kunne ta uforholdsmessig lang tid å få klargjort det reelle innholdet i en slik attest.

På generelt grunnlag vil jeg også advare mot at man tillegger politiattesten for stor betydning i forhold til å avverge potensielle problemer. Siden ikke alle straffbare handlinger blir oppklart og pådømt, vil mange kunne fremlegge en ren politiattest til tross for at de har begått straffbare handlinger. Det er derfor uansett viktig at de alminnelige kontrollrutiner, som intervjuer, referansekontroll og lignende opprettholdes, i kombinasjon med alminnelig årvåkenhet.

Siden hovedregelen er at hjemmelsgrunnlaget for å utstede politiattester er nedfelt i den spesiallovgivningen som regulerer det angjeldende yrket mv., vil det regelmessig være det ansvarlig fagdepartement som må ta stilling hvilke krav som skal stilles i forbindelse med vandelskontroll.