Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:966 (2007-2008)
Innlevert: 18.04.2008
Sendt: 21.04.2008
Besvart: 29.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Kan finansministeren gi et anslag på hvor mange det er grunn til å frykte vil forlate Norge på grunn av den særnorske formuesskatten i årene fremover?

Begrunnelse

Ifølge finansministeren vil de 100 rikeste i Norge spare 7 millioner kroner i formuesskatt i snitt ved å flytte til f.eks. Sverige. Med et slikt økonomisk insentiv er det nærliggende å tro at Norge vil tape både kapital og kompetanse til utlandet. Dessuten vil det være billigere å eie f.eks. norsk industri fra utlandet, isteden for i Norge. Norge kan således bli et filialland.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Formuesskatten er residensbasert, det vil si at den i praksis er uavhengig av hvor den norske skattyteren har plassert sin formue. Formuesskatten vil derfor ikke gjøre det mer lønnsomt for en norsk investor å investere i utlandet enn i Norge. For å unngå formuesskatt må investoren bosette seg i et land som ikke har formuesskatt.
Det er riktig, som stortingsrepresentant Hagesæter påpeker, at de mest formuende isolert sett kan spare store beløp ved å bli skattemessig bosatt i et land som ikke har formuesskatt. For å kunne si noe om de skattemessige insentivene til en slik tilpasning, må en imidlertid se på skattesystemet som helhet i det landet en ønsker å sammenlikne med, ikke ett enkelt element som formuesskatten.
Finansdepartementet har ikke et anslag på hvor mange som i fremtiden vil kunne emigrere som følge av formuesskatten. I den grad slik tilpasning skulle finne sted, er det imidlertid ikke grunn til å tro at dette vil påvirke investeringsnivået i Norge i særlig grad. En investor som har emigrert til et land uten formuesskatt, vil i utgangspunktet være fritatt for formuesskatt uansett hvor han plasserer sin formue. Det avgjørende for investeringsbeslutningen vil dermed, alt annet likt, være avkastningen før formuesskatt uavhengig av i hvilket land prosjektene er lokalisert.
For øvrig vil jeg peke på at dagens regler for å bli skattemessig bosatt i et annet land er relativt strenge og utformet slik at en person ikke kan skifte skattemessig bostedsland uten å flytte reelt. Blant annet kan verken personen selv, ektefelle, samboer eller mindreårig barn eie eller leie bolig i Norge. Man kan heller ikke oppholde seg i Norge mer enn 61 dager i året. Hvis man har vært bosatt i Norge i minst 10 år, må man oppfylle disse vilkårene fire år på rad før det skattemessige bostedet i Norge opphører.
En beslutning om å bli skattemessig bosatt i et annet land vil for de fleste, også de rikeste, avhenge av mer enn skattebelastningen. Blant annet vil velferdsordninger, kvaliteten på offentlig og privat tjenestetilbud og andre samfunnsmessige forhold ha betydning for hvilket land man ønsker å bosette seg i. I tillegg vil selvsagt personlig tilknytning og familieforhold mv. spille inn. Jeg er ikke bekymret for at de samlede levekårene i Norge for de rikeste, formuesskatten tatt i betraktning, vil føre til stor utflytting og at dette vil representere et samfunnsproblem.