Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:994 (2007-2008)
Innlevert: 24.04.2008
Sendt: 25.04.2008
Besvart: 05.05.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener statsråden det er riktig av Sametinget å arbeide for at det Samiske Utviklingsfondet stadig skal utvide sitt virkeområde uten at det er gjenstand for en demokratisk prosess og på tross av manglende legitimitet i befolkningen, og ser statsråden at Sametinget med dette utvider sitt virkeområde på feilaktig grunnlag?

Begrunnelse

Sametinget arbeider særdeles aktivt for å utvide det Samiske Utviklingsfondets virkeområde. Det synes å være fullstendig uinteressant for Sametinget om befolkningen i disse nye områdene ønsker å bli omfattet av fondet. I Løvdal i Gratangen kommune har nærmere 80 prosent av befolkningen støttet et opprop mot at bygda skal innlemmes i det samiske området, uten at verken ordføreren i Gratangen eller Sametinget har valgt å lytte til dette. Tvert om opplever innbyggerne i denne bygda nærmest at de blir beskyld for samehets og rasisme av ordføreren og via lokalavisa, kun fordi de ønsker å beholde sin norske identitet. Innbyggere i bygda sendte en skriftlig henvendelse til Sametinget i slutten av februar d.å. hvor de gjorde til kjenne sitt syn, og at de ikke ønsket å være omfattet av det Samiske Utviklingsfonds virkeområde. Pr. dags dato har de ikke mottatt noe svar.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen har som mål å ”utvikle en aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk, som skal bidra til å sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor”. Dette innebærer en målrettet satsing på regionale fortrinn.
Samisk utviklingsfond (SUF) har eksistert siden 1976, og har fungert etter en målsetting om å ”utvikle sterke og levende samfunn med stabil bosetting og et allsidig næringsliv, kultur- og samfunnsliv”. Jeg vil presisere at jeg ser SUF som et viktig distriktspolitisk virkemiddel som har bidratt positivt til lokal næringsutvikling i områder med samisk befolkning.
Den nylig gjennomførte evalueringen av Samisk utviklingsfond (Norut-rapport 2007:7) bekrefter at Samisk utviklingsfond gir et vesentlig bidrag til å trygge arbeidsplasser og styrke tradisjonelle næringer i lokalsamfunnene, og at fondet støtter opp om ressursgrunnlaget i bygdene ved å utvikle og styrke etablerte arbeidsplasser. Det er ikke mange andre finansiører som yter støtte til primærnæringsvirksomheter. SUF er et fond innrettet på mindre lokale foretak. Fondet er i stand til å finansiere og prioritere områder hvor andre finansiører ikke kan gi støtte. Evalueringen viser at en rekke av søkerne mener at uten støtte fra fondet ville deres prosjekter ikke ha blitt gjennomført. Samarbeidet med andre finansiører har også fungert bra. Kommunene har jevnt over gode erfaringer med SUF.
Før den siste utvidelsen i 2005 omfattet SUF-området 9 kommuner og deler av 11 andre kommuner, med mulighet for å gi støtte også utenfor disse områdene (jf. vedlagte oversikt). Alle personer eller foretak i virkeområdet er støtteberettiget. SUFs virkeområde er utvidet flere ganger siden opprettelsen i 1976. Det ble utvidet i 1984, 1992, 1997 og nå sist i 2005. Data fra evalueringsrapporten viser at utvidelsen av virkeområdet har slått positivt ut for Troms og Nordland.
Disponeringen av og administrasjonen av Samisk utviklingsfond ble lagt til Sametinget samtidig med etableringen i 1989. Ved kongelig resolusjon av 7. februar 1992 fikk Sametinget myndigheten til å foreta endringer i forskriften for Samisk utviklingsfond.
Det er således Sametinget i plenum som fastsetter rammene for ordningen, herunder det geografiske virkeområdet. Dette skjer på bakgrunn av demokratiske prosesser i Sametinget. Ofte er spørsmål om utvidelse av ulike ordninger i Sametinget en del av valgprogrammene til enheter som stiller lister ved sametingsvalg. Enkelte områder har kommet inn i virkeområdet etter henvendelser fra angjeldende kommuner, mens andre områder er kommet med uten slike henvendelser.
Når det gjelder Gratangen kommune, så ble fondets virkeområde utvidet til å omfatte bygdene Øse, Kvernmo, Dalsletta, Skifte, Labergdalen, Løvdal og Moan fra 2005. Noen av disse bygdene hadde vært med fra 1997.
Jeg er kjent med at den politiske ledelsen i Gratangen ser positivt på SUF og anser det som et godt og egnet virkemiddel for næringsutvikling i Gratangen. Kommunen forholder seg aktivt til SUF/Sametinget i sitt utviklingsarbeid.
Jeg kan ikke se at Sametinget utvider virkeområdet for SUF på feilaktig grunnlag. Jeg er fornøyd med Samisk utviklingsfonds betydning for små lokalsamfunn, og vil understreke at det her er snakk om næringsutvikling med lokal forankring. Jeg vil også presisere at SUF er et tilbud, og det er frivillig for personer og virksomheter å benytte seg av denne ordningen.
Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at benevnelsen Samisk Utviklingsfond er gått ut fra 1.1.2008. I sitt budsjett for 2008 bruker Sametinget betegnelsen ”søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling”.

Vedlegg til svar:

Endringer i SUFs geografiske virkeområde i perioden 1976 – 2005

(d) = deler av kommunene tas med
(u) = utvidet område av kommunen tas med
(uh)=utvides til hele kommunen

1976
5 kommuner1984
8 nye kommuner
13 kommuner
totalt1992
2 nye kommuner
15 kommuner
totalt1997
5 nye kommuner
20 kommuner
totalt2005
6 nye kommuner
26 kommuner
totalt
2011 Kautokeino
2020 Porsanger
2021 Karasjok
2025 Tana
2027 Nesseby
2017 Kvalsund
2022 Lebesby (d)
2023 Gamvik (d)
1913 Skånland (d)
1920 Lavangen (d)
1940 Kåfjord (d)
1850 Tysfjord (d)
1853 Evenes (d)2018 Måsøy (d)
1943 Kvænangen2012 Alta (d)
2018 Måsøy(d/u)
2018 Lebesby (d/u)
1902 Tromsø (d)
1919 Gratangen (d)
1939 Storfjord
1940 Kåfjord (uh)
1805Narvik (d)2012 Alta (d/u)
2014 Loppa
2018 Måsøy(d/u)
2019 Nordkapp (d)
2023 Gamvik(d/u)
2030 Sør-Varanger(d)
1913 Skånland (uh)
1919 Gratangen (d/u)
1920 Lavangen (uh)
1925 Sørreisa (d)
1938 Lyngen
1805 Narvik (d)
1849 Hamarøy (d)
1850 Tysfjord (uh)
5 hele kommuner.
Folketall 1.1.1976: 14 2846 hele kommuner.
7 delkommune-områder7 hele kommuner
8 delkommune-
områder9 hele kommuner.
11 delkommune-
områder
Folketall 1.1. 2004:
25 774
12 hele kommuner
14 delkommune-områder
Folketall 1.1.2005:
39 518

Kilde:SSB

Gjengitt i Rapport 2007:7 Evaluering av tilskuddsordningen for Samisk Utviklingsfond