Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1011 (2007-2008)
Innlevert: 28.04.2008
Sendt: 29.04.2008
Besvart: 09.05.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Behandlingsformen hypnoterapi er sterkt voksende i Norge. Hvem som helst kan ta et kurs og starte behandling av pasienter. Det til tross for at det etter norsk lov kun er leger, psykologer og tannleger med tilleggsutdanning innen hynose og autorisasjon som kan utføre denne type behandling. Hypnose kan derfor ikke gå under begrepet alternativ behandling.
Hvem har ansvaret for å kontrollere både gyldig autorisasjon etter norsk lov for de som tilbyr hypnosebehandling og skader etter uprofesjonelle hypnoterapeuter?

Begrunnelse

I løpet av de siste årene har det blitt etablert bl.a. hypnoseakademi der man etter fire helgesamlinger kan ta eksamen og starte som hypnoterapeut. og starte behandling. De som tar denne utdanningen er bedriftsøkonomer, biopater, healere, pedagoger - hvem som helst kan melde seg på.
I hypnotisk tilstand har ikke pasienten de samme realitetstestende egenskaper. Hypnose brukt uten den nødvendige medisinskfaglige kompetanse har ført til at pasienter/den hypnotiserte blir syk, eks. psykiske problemer, psykotisk. Det meldes bl.a. om dyktige næringslivsledere som har måttet slutte i sitt arbeid etter "behandling".
Både Psykologforeningen og Hypnoseforeningen melder om stor bekymring for bruken av hypnose av behandlere som ikke har kompetanse til verken å forstå eller behandle det som kan komme fram under hypnose, og som krever kyndig oppfølging. De har prøvd å få stoppet denne utviklingen, men de opplever å ikke bli hørt eller tatt på alvor.
Ingen vil ta ansvar for det som skjer.
KrFs bekymring gjelder de som uforskyldt får enda større problemer enn det de prøvde å kvitte seg med. Behandlerne sier at de selv ville det, at de selv gikk inn i hypnotisk tilstand - så de visste hva de var med på. Det er for enkelt i en så alvorlig behandlingsform som hypnose der Norge i lovs form har regulert dette, også i straffeloven.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Hypnose eller hypnoterapi som representanten Dåvøys spørsmål gjelder, er omhandlet av ulike typer regelverk i dag. Bruk av hypnose er for det første regulert i straffeloven (strl.) § 364 hvor det heter:

"Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande.
Denne bestemmelse er ikke til hinder for, at en læge eller en psykolog benytter hensettelse i sådan tilstand i videnskabelig øiemed eller ved sygebehandling."

I forbindelse med arbeidet med ny straffelov foreslo Straffelovkommisjonen å oppheve strl. § 364, jf. NOU 2002:4 Ny straffelov, kapittel 10.2. Kommisjonen la i den forbindelse blant annet til grunn at synet på hypnose har endret seg betraktelig siden någjeldende straffelov fra 1902. Kommisjonen var derfor av den oppfatning at det i våre dager var liten grunn til at hypnose skulle behandles annerledes enn andre legemsskader som den fornærmede har samtykket i. Kommisjonens forslag til ny straffelov ville dermed innebære at hypnose mot en som samtykker, i stor utstrekning ville være straffritt. Det samme gjelder frambringelse av avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand med samtykke.
Blant annet basert på Straffelovkommisjonens tilråding arbeider Justis- og politidepartementet for tiden med forslag til den spesielle delen av ny straffelov og tar sikte på å fremlegge for Stortinget slikt forslag i løpet av november 2008. I dette arbeidet vil det blant annet bli vurdert hvorvidt strl. § 364 skal foreslås videreført, endret eller opphevet, og Helse- og omsorgsdepartementet vil gi innspill til Justis- og politidepartementets arbeid i så måte. Dagens situasjon er imidlertid slik at hypnose vil kunne være straffbart etter strl. § 364. Dersom noen skal straffeforfølges forutsetter det at politiet mottar anmeldelse og igangsetter etterforskning.
Utøvelse av hypnose som behandling for ulike sykdommer eller lidelser, vil også kunne omfattes av lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. Overtredelse av denne loven kan straffes etter lovens § 9, og i tillegg fører Forbrukerombudet tilsyn med markedsføring av virksomhet som omfattes av loven, jf. lovens § 8 og egen forskrift om markedsføring av alternativ behandling. I den forbindelse viser jeg til at Forbrukerombudet har oversendt en sak om markedsføring av hypnose/hypnoterapi til Markedsrådet. Behandling av saken er berammet til 15. mai 2008.
Dersom helsepersonell tilbyr hypnose/hypnoterapi vil også Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket kunne føre tilsyn med slik virksomhet. Dersom tilsynsmyndighetene i den forbindelse kommer til at helsepersonellet har overtrådt plikter etter lov
2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v., herunder plikt til faglig forsvarlighet og innrettelse av virksomheten i tråd med egne faglige kvalifikasjoner, vil Statens helsetilsyn kunne gi helsepersonellet en administrativ reaksjon i form av advarsel, jf. helsepersonelloven § 56, eller i alvorlige tilfeller tilbakekall av autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 57. Helsepersonells utøvelse av slik virksomhet vil også som nevnt måtte sees i sammenheng med forbudet i strl. § 364.