Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1040 (2007-2008)
Innlevert: 29.04.2008
Sendt: 05.05.2008
Besvart: 14.05.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): NAV har iflg. Hørselshemmedes Landsforbund besluttet å overføre produksjonen av propper til høreapparater til to nye, utenlandske leverandører. Bare to kriterier er lagt til grunn i anbudsutlysingen, lavest mulig pris og best mulig leveringssikkerhet. Kvalitet og leveringstid har ikke vært vurdert iflg. Hørselshemmedes Landsforbund. Ti ansatte i Norge vil miste jobbene med å produsere propper og Norsk Audiografforbund mener NAV's valg får negative konsekvenser for brukerne.
Mener statsråden denne endringen er akseptabel?

Begrunnelse

I dag produseres propper til høreapparater i Norge av forskjellige leverandører. NAV's nye avtale er inngått med to utenlandske firmaer som skal stå for all produksjon av ørepropper. Det er underlig at kvalitet og muligheter for individuell tilpasning til den enkelte bruker ikke er vurdert i forbindelse med anbudsrunden. Norsk Audiografforbund mener denne endringen får negative konsekvenser for brukerne og for fagfolkene. Det begrenser også audiografenes mulighet til å bytte leverandør dersom man ikke er tilfreds med produktet eller servicen fra leverandøren. Det er også en ulempe at produsentens mulighet til å tilpasse proppen i høreapparatet til den enkelte bruker blir fjernet. Ifølge enkelte brukere kan en ørepropp som ikke er riktig tilpasset, føre til store problemer som sår, eksem og betennelse i øret. Det må bety at nærhet til produsenten er viktig for både brukere og audiografer.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er Arbeids- og velferdsetaten som framforhandler kontrakter på hjelpemiddelområdet. Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å redegjøre for anskaffelsesprosessen for høreapparatpropper.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de allerede tidlig i konkurranseprosessen arbeidet for å fremme reell konkurranse. Det ble blant annet etablert seks uavhengige sortimenter (ett landsdekkende og fem regionale) som leverandørene kunne gi tilbud på. Samtidig ble det åpnet for at mindre leverandører med liten produksjonskapasitet, kunne samarbeide med andre om å levere tilbud.

Men hensyn til kriteriene som ble lagt til grunn i konkurransegrunnlaget, ble total kostnad for oppdragsgiver og leveringssikkerhet vektlagt med henholdsvis 70 og 30 prosent. I kravspesifikasjonen ble det imidlertid stilt strenge krav til kvalitet. Leverandørene måtte bekrefte at de kunne produsere etter kravene i forskrift om medisinsk utstyr. Det ble også stilt tilleggskrav som innebærer en heving av standarden i forhold til tidligere. For å sikre at brukerne får en ørepropp som passer, måtte leverandørene også ha en garanti som omfatter alle materialer, alle deler og all arbeidsinnsats. Garantiperioden er på to år, og leveringstiden kort.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bekrefter at leveringstid ikke var et selvstendig tildelingskriterium. Det var likevel en del av kravspesifikasjonen, og direktoratet har stilt strengere krav til leveringstider i denne anskaffelsen enn tidligere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser også at det kun er leverandører registrert i Norge som har gitt tilbud.

Jeg er gjort kjent med at saken nå er klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser, og ser det som naturlig å avvente deres vurdering av saken før endelig konklusjon kan trekkes.