Svar
Bjarne Håkon Hanssen: Forebygging av helseskader knyttet til eksponering for kjemikalier i arbeidslivet og oppfølging av arbeidstakere som kan ha fått slike skader står høyt på dagsorden for arbeidsmiljømyndighetene. Jeg har redegjort for Stortinget for status på dette området, samt for de tiltak regjeringen har iverksatt bl.a. ved behandling av interpellasjon fra stortingsrepresentant Andrè Skjelstad 8. oktober 2007 samt behandling av representantforslag fra representantene Gunnar Kvassheim, Gunvald Ludvigsen og Andrè Skjelstad 26. februar i år.
Kjemikalieskader er fortsatt et betydelig arbeidsmiljøproblem i Norge i dag, selv om det er problemstillinger knyttet til psykososiale og muskelskjelettrelaterte lidelser som bidrar til den klart største delen av det arbeidsrelaterte sykefraværet. Skadene som kan inntreffe etter kjemisk yrkeseksponering er ofte av en alvorlighetsgrad som tilsier at dette fortsatt må være et prioritert felt for tilsyn, forebyggende innsats og forskning. Yrkesrelaterte sykdommer som avdekkes i dag skyldes ofte yrkeseksponeringer tilbake i tid, siden eksempelvis kreft og andre kjemisk induserte sykdommer kan ha en lang latenstid. Følgelig er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom yrkesrelaterte sykdommer som avdekkes i dag og dagens eksponeringsnivåer i arbeidslivet.
All tilgjengelig kunnskap som finnes tilsier at yrkeseksponering for kjemiske forbindelser i norsk arbeidsliv har gått gradvis ned de siste tiårene, og dette er en positiv utvikling. Dette går blant annet klart frem av eksponeringsdatabasen EXPO ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som inneholder over 100.000 eksponeringsmålinger fra over 5.000 norske bedrifter fra 1984 og frem til i dag. Erfaringene fra Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsyn tyder også på det samme.
Men selv om de kjemiske eksponeringsforholdene i norsk arbeidsliv gradvis er blitt bedre de senere årene, har man fortsatt langt igjen før man når målet om et fullt forsvarlig kjemisk arbeidsmiljø på alle norske arbeidsplasser. I følge tall fra Levekårsundersøkelsen for 2006 oppgir eksempelvis 8 % av arbeidstakerne at de er eksponert for støv/gass/damp i mesteparten av arbeidstiden, samt 8 % at de er eksponert for hudirriterende stoffer i mesteparten av arbeidstiden. Innenfor enkelte næringer er disse prosenttallene opp i mot 40 %. Tall fra EXPO ved STAMI for perioden år 2000-2006 over eksponeringsmålinger i enkelte næringer viser at over 15 % av prøvene avdekket eksponeringsnivåer over administrativ norm, og at det ikke ble benyttet personlig verneutstyr i ca. 1/3 av disse tilfellene. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse (NOA) ved STAMI viser at det de siste årene er blitt gjennomført omkring 6.000 kjemisk eksponeringsmålinger årlig i norsk industri, noe som vurderes å være lavt. Dette underbygges av nylige gjennomført prosjekter i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, som har avdekket at store deler av norsk arbeidsliv ikke har gjennomført en lovpålagt kvalitetsmessig god risikovurdering i forhold til sitt kjemiske arbeidsmiljø, og at objektive mål som kjemiske eksponeringsmålinger bare blir benyttet i beskjeden grad. Dette betyr ikke nødvendigvis at tilstanden er veldig dårlig, men snarere at tilstanden ikke er godt nok risikovurdert og dokumentert og at det derfor er usikkerhet om den faktiske tilstanden.
I Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø”, uttaler
regjeringen en klar forventning til at virksomhetene skal bruke risikostyring som
verktøy ved bruk av kjemikalier, og at tilsynsmyndighetene vil prioritere tilsyn med virksomhetenes innsats for å forebygge helseskader som følge av kjemikalieeksponeringen i arbeidet.
Etter arbeidsmiljøloven er det arbeidsgiver som har ansvaret for å verne arbeidstakerne mot skadelig eksponering for kjemikalier og for etterlevelsen av regelverket. Arbeidsmiljøet skal være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag ved håndtering av kjemisk eller biologisk materiale. Arbeidsgiver er pålagt å vurdere risikofaktorer i arbeidsmiljøet, og å gjennomføre tiltak for å redusere risiko.
Myndighetene, på sin side, skal sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader. Dette innebærer at vi prioriterer tilsyn med virksomhetenes innsats for å forebygge helseskader som følge av kjemikalieeksponeringen i arbeidet.
Arbeidstilsynet skal styrke innsatsen på kjemiområdet, og samarbeid med partene kommer til å stå sentralt i kommende fireårsperiode. Arbeidstilsynet har blant annet satt oppfølging av kjemikaliekampanjen på dagsorden, og antall tilsyn med kjemisk arbeidsmiljø skal økes. Dette vil øke oppmerksomheten om kjemikaliebruk ute i virksomhetene, og ikke minst bidra til at arbeidsgiverne følger opp sine plikter i forhold til arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet skal gjennomføre en rekke lokale satsinger og prosjekter. Det er for eksempel satt i gang et arbeid med å velge ut bransjer med høy risiko for KOLS. Bransjer som bruker særlig farlige kjemikalier vil også bli vurdert.
Petroleumsnæringen har, på bakgrunn av et møte som jeg hadde med partene i næringen i juni 2007, lagt frem en tiltaksplan som skal dekke mangler og kunnskapshull om tidligere og nåværende eksponeringer for kjemikalier påvist i Petroleumstilsynets rapport Pilotprosjekt – kjemisk arbeidsmiljø offshore. Det er etablert en partssammensatt styringsgruppe som skal sikre at tiltakene gjennomføres som planlagt. Jeg drøftet saken på ny med partene i møte 22. april i år. Det er enighet om at handlingsplanen fungerer som et godt grunnlagsdokument for videre oppfølging av saken, og at det er viktig at planen nå følges opp på en god måte. Petroleumstilsynet følger opp handlingsplanen på vanlig måte gjennom sin tilsynsvirksomhet, og jeg vil ved naturlige milepæler få statusrapporter om oppfølging av handlingsplanen via Petroleumstilsynet. Dersom det anses ønskelig eller nødvendig, enten fra min eller fra partenes side, vil det bli avholdt nye møter om saken.
Det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene og forskningsmiljøene på arbeidsmiljøområdet om at det fortsatt er stort behov for mer kunnskap på feltet kjemisk helsefare, og at det er begrenset tilgjengelighet på målbare, objektive indikatorer på dette feltet. På bakgrunn av denne mangelen på kunnskap har regjeringen nylig iverksatt en rekke aktiviteter for å få bedre oversikt og kunnskap på dette viktige feltet. Det er blant annet nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å kunne kreve samlet registrering av alle eksponeringsmålinger som foretas i norsk arbeidsliv i dag i EXPO-databasen. De aktuelle bransjene og partene i arbeidslivet deltar i en referansegruppe for å styrke og forankre dette arbeidet. Det er positivt at oljeindustriens handlingsplan på kjemikalieområdet allerede inneholder et pkt. om etablering av et felles eksponeringsregister, og at dette gjøres kompatibelt med EXPO. Dette forbedrete kunnskapsgrunnlaget vil kunne inngå som grunnlagsdata i Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og -helse (NOA), og dermed danne grunnlag for bransjenes, virksomhetenes og arbeidsmiljømyndighetenes prioriteringer fremover.
Regjeringen legger også stor vekt på videre kunnskapsutvikling om helseeffekter av kjemikalieeksponering i arbeidslivet. STAMI er organisert som et forvaltningsorgan under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og er det nasjonale kompetansesenter for forskning på kjemikalieskade. Instituttet har en bredde i kompetanse og infrastruktur som gjør det mulig å hevde seg også internasjonalt på arbeidsmiljøområdet, spesielt innenfor kjemiske problemstillinger. Regjeringen har videre har satt kjemikalierisiko i petroleumssektoren tydelig på dagsorden i programmet om HMS i petroleums-sektoren. Vi har også etablert et nytt forskningsprogram om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, hvor både psykososiale og fysiske/kjemiske forhold i arbeidslivet er prioriterte tema.
Gjennom alle disse tiltak og virkemidler arbeider regjeringen således for å sikre et fullt forvarlig kjemisk arbeidsmiljø.