Svar
Kristin Halvorsen: Regjeringen er opptatt av å redusere økonomiske forskjeller. I tillegg til å redusere skatten på de laveste inntektene har Regjeringen iverksatt tiltak på en rekke områder, bl.a. gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om handlingsplanen for fattigdom, stortingsmeldingen ”Arbeid, velferd og inkludering”, stortingsmeldingen om utdanning og sosiale forskjeller og stortingsmeldingen om helse og sosiale forskjeller. For å få bedre kunnskap om utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, om de prosessene som har påvirket den og om hvilke tiltak som kan bidra til økt utjevning, har Regjeringen satt ned et utvalg som skal ledes av Svein Longva. Dette utvalget vil legge fram sin rapport i slutten av april neste år. Regjeringen vil følge utvalgets arbeid nøye, og i budsjettdokumentene komme med ytterligere tiltak for å bedre vilkårene for de svakest stilte i samfunnet.
Som det framgår av tabell 1, har gjennomsnittsskatten for den fjerdedelen av befolkningen med lavest bruttoinntekt (1. kvartil) ligget relativt stabilt de siste årene. Den største endringen i gjennomsnittsskatt for denne gruppen var i 1995-1998, da gjennomsnittsskatten økte fra 7,8 pst. til 9,8 pst.
Tabell 1 Utliknet skatt som andel av bruttoinntekt 1993-2006. Bosatte personer 17 år og eldre. Fordelt etter bruttoinntekt. Prosent
Inntektsår Alle1.kvartil2.kvartil3.kvartil4.kvartil
1993 23,17,615,422,027,7
1994 24,17,615,822,829,0
1995 24,67,816,623,329,5
1996 25,08,117,223,630,0
1997 25,48,817,824,130,4
1998 25,39,818,424,230,1
1999 25,19,718,324,029,9
2000 25,08,918,324,129,6
2001 25,69,618,723,931,0
2002 24,49,618,723,828,4
2003 24,29,618,423,828,0
2004 24,69,718,424,328,3
2005 23,49,717,623,726,3
2006 25,39,817,723,730,7
Kilde: SSBs skattestatistikk for personer. Inntekt og formue, 2006.
Økningen i gjennomsnittsskatt er et resultat av at inntekten er økt over perioden for folk med de laveste inntektene. I perioden 1995-1998 økte gjennomsnittlig bruttoinntekt (nominelt) i 1. kvartil med 42 pst, mot 23 pst. for alle voksne personer, jf. tabell 2. Samlet sett for perioden 1995-2006 er bruttoinntekten for 1. kvartil mer enn doblet. Andelen yrkesaktive i denne gruppen har økt. Lønnsinntekt som andel av bruttoinntekt for denne gruppen økte fra 38 pst. i 1995 til 46 pst. i 2006. I et progressivt inntektsskattesystem vil økt inntekt bety at skatten i prosent av inntekten øker. Men selv om man betaler en noe større andel av inntekten i skatt, vil også inntekten etter skatt øke. Det blir derfor misvisende å framstille økningen i gjennomsnittsskatt for 1. kvartil som et resultat av dårlig fordelingspolitikk. Økningen er snarere et resultat av at denne gruppen har hatt en betydelig økning i inntekten, både før og etter skatt.
Tabell 2 Endring i bruttoinntekt 1995-1998 og 1998-2006. Bosatte personer 17 år og eldre. Fordelt etter bruttoinntekt. Prosent
Bruttoinntekt1995-19981998-2006
1. kvartil 41,9 45,9
2. kvartil 25,6 46,2
3. kvartil 20,2 39,9
4. kvartil 21,2 41,2
Alle 22,7 42,0
Kilde: SSBs skattestatistikk for personer. Inntekt og formue, 2006.
Endringer i skattereglene har isolert sett redusert gjennomsnittsskatten for dem med lave inntekter i perioden 1995-2006. Blant annet er minstefradraget økt vesentlig. For lønnsinntekt ble satsen i minstefradraget økt fra 20 pst. i 1995 til 34 pst. i 2006, den øvre grensen ble økt fra 28 700 kroner til 61 100 kroner og den nedre grensen ble økt fra 3 500 kroner til 31 800 kroner som følge av innføringen av det særskilte fradraget i lønnsinntekt. For pensjonsinntekt ble satsen i minstefradraget økt fra 20 pst. til 24 pst. og den øvre grensen ble økt fra 28 700 kroner til 51 100 kroner. Gjennomsnittlig minstefradrag for 1. kvartil økte fra 6 900 kroner i 1995 til 23 900 kroner i 2006. Regjeringen har økt minstefradragene ytterligere i budsjettet for 2007.
Det er også viktig å være oppmerksom på at den nederste inntektskvartilen inneholder personer med midlertidig lav inntekt. For eksempel vil studenter og næringsdrivende med svingende inntekter kunne befinne seg nederst i inntektsfordelingen i en kort periode uten at det ses på som et fattigdomsproblem.