Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1044 (2007-2008)
Innlevert: 06.05.2008
Sendt: 06.05.2008
Besvart: 14.05.2008 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvorledes vurderer statsråden mulighetene for å innføre en rett til bistandsadvokat i tilsynssaker?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort kjent med at helsepersonellnemnda har blitt stevnet på bakgrunn av at en mannlig lege har blitt fratatt lisensen på grunn av påståtte overgrep overfor flere kvinnelige pasienter. Politiet har tidligere henlagt saken. Kvinnene som har blitt utsatt for de påståtte overgrepene, møter nå som vitner mot legen og føler seg i en svært utsatt posisjon uten noen form for bistand. Verken kommune, fylkeslege eller andre har bistått under sakens gang, og Regjeringsadvokaten representerer i denne saken departementet som sådan og ikke kvinnene, naturlig nok. I denne sammenheng reiser spørsmålet seg om hvorvidt det bør vurderes rett til bistandsadvokat i denne og tilsvarende type tilsynssaker.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Bistandsadvokatordningen gjelder for fornærmede og etterlatte i straffesaker, jf. straffeprosessloven kapittel 9 a. Bistandsadvokatordningen er nylig gjennomgått i forbindelse med lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Denne trer i kraft 1. juli 2008, og loven gir styrkede rettigheter til fornærmede og etterlatte under behandlingen av en straffesak.
Vi forstår det slik at straffesaken om overgrepene er henlagt av politiet. Det legges således til grunn at det er tale om bistand til vitner i en sivil sak, og slike tilfeller dekkes ikke av bistandsadvokatordningen. I en viss grad har riktignok rettspraksis akseptert oppnevning av bistandsadvokat også etter at straffesaken er avsluttet. I Rt.1999 s. 2005 uttales: "Dersom det er naturlig og rimelig, kan det unntaksvis oppnevnes bistandsadvokat også etter at selve straffesaken er avsluttet, se straffeprosessloven § 107 c første ledd 2. punktum, jf. Rt. 1999 side 254". Rt. 1999 side 2005 gjaldt oppnevning av bistandsadvokat for fornærmede i voldtektssak etter at saken var besluttet henlagt etter bevisets stilling, og fornærmede flere år senere søkte voldsoffererstatning fra staten.
I den omtalte tilsynssaken er kvinnene som skal vitne verken fornærmede i en straffesak eller part i en sivil sak. Ut i fra sakens beskrivelse kan vi heller ikke se at saken faller inn under rettshjelpslovens dekningsområde. Dette da den etterspurte bistanden, slik vi oppfatter det, ikke vil være av juridisk karakter. Det vises i den forbindelse til at ordningen med fri rettshjelp er ment som en minstegaranti for rettssikkerhet, og har som formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.
Det er imidlertid etablert en egen vitnestøtteordning ved flere domstoler i Norge. Hensikten med vitnestøtte er at den som skal vitne, skal kjenne seg trygg i retten. En vitnestøtte er en frivillig person som hjelper vitner med medmenneskelig støtte og praktisk informasjon i forbindelse med rettssaken, og vitnestøtten kan være en samtalepartner før rettssaken - og/eller etterpå.
Vitnestøtteordningen har både et rettssikkerhetsaspekt og et serviceaspekt, og ordningen bidrar til at belastningen ved å avgi vitneforklaring reduseres, og at vitnene blir tryggere i sin rolle.
Det overordnede ansvaret for vitnestøtte i domstolene tilligger domstolen selv. Ordningen har vært i drift i Trondheim tingrett og Oslo tingrett siden januar 2006, og flere domstoler har vist stor interesse for denne. Borgarting lagmannsrett er som den første lagmannsrett i Norge i gang med vitnestøttevirksomhet fra og med 5. februar 2008. Aust-Agder tingrett startet 1. mars 2008. Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Nordhordland tingrett har også meldt sin interesse, og planlegger en felles vitnestøtteordning som tenkes iverksatt etter sommeren 2008. I tillegg har en håndfull andre domstoler meldt sin interesse i 2007; bl.a. Nedre Romerike tingrett og Trondenes tingrett.
Både vitner i straffesaker og i sivile saker vil kunne få støtte gjennom denne ordningen.
For øvrig vil Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, i den grad de har kapasitet, kunne bistå i slike saker.