Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1056 (2007-2008)
Innlevert: 07.05.2008
Sendt: 07.05.2008
Besvart: 15.05.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Skal NSBs kunder, som bl.a. er pendlere, akseptere at de må stå i lang kø for å få kjøpe kort, fordi NSB ikke bemanner stasjonene, og i tillegg måtte betale ekstragebyr hvis de ikke har fått løst enkelt billett i automat.
Hva hvis stasjonen er stengt og man ønsker å fornye kundekort i helgene hvor de bemannede skrankene mange steder er stengte, og når automaten er i ustand, skal man da også betale gebyr for å kjøpe billett av konduktøren, og mener statsråden at dette er en god måte å behandle kundene sine på?

Begrunnelse

NSB – Regionaltrafikk. Pendlere som reiser fra flere av de store jernbanestasjonene, spesielt i Oslo, opplever store problemer i rushtiden med å få billetter både i billettautomatene og i de manuelle skrankene. Dette medfører at man blir pålagt et ekstragebyr når man må kjøpe billetten direkte på toget.
Flere togpassasjerer har tatt kontakt og vist til at dersom man må ta toget i tidsrommet fra 7.30 – 8.30 mellom blant annet Asker og Oslo, er det her sjelden man får sitteplass. Det er stor pågang av reisende. Dette fører også til at ønsker man å kjøpe kort (klippekort/ukekort/ månedskort om morgenen), kan det være lange køer i billettluken, da spesielt første mandag i måneden.
Dersom man ikke har tid til å stå lenge i kø for kjøp av kort, vil man fra 5. mai bli avkrevet gebyr på NOK 20,- for kjøp av billett på toget (og man får bare kjøpt enkeltbillett). Her skal det ifølge mange kunder også ha blitt gitt beskjed om at det skal vises nulltoleranse fra konduktørene, denne beskjeden skal komme fra øverste hold i NSB.
Hvis gebyret ikke betales, blir man angivelig kastet av på neste stasjon. Det har kommet sterke reaksjoner også fra flere av de funksjonshemmedes representanter, som reagerer sterkt på måten de nye reglene følges opp. For et selskap som i lang tid har slitt med sitt omdømme, kan ikke dette være positivt.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg vil innledningsvis bemerke at det er sentralt at NSB viser evne til å håndtere sine kunder på en så god og effektiv måte som mulig. Som representanten Hoksrud er inne på er dette viktig både i forhold til kundetilfredshet og selskapets generelle omdømme.
Det vil likevel være slik at det til enkelte tider av døgnet og ved månedsskiftene vil kunne oppstå kø ved kjøp av billetter eller kort. Dette vil naturlig nok ikke være til å unngå, da selskapet ikke kan legge opp til en permanent bemanning som er dimensjonert i forhold til de mest hektiske periodene.
Representanten Hoksrud stiller ulike spørsmål vedrørende NSBs innføring av et gebyr på 20 kroner ved kjøp av billett om bord. NSB informerte departementet i brev av 17. mars 2008 om at dette tiltaket ville bli iverksatt. Hensikten med å innføre ombordtillegget er for å få flest mulig til å kjøpe billett før de går på toget. Formålet med dette er å effektivisere driften, slik at ressurser frigjøres til å utvikle et best mulig tilbud til kundene. En slik omlegging har vært gjennomført også av andre kollektivselskap. Tillegget gjelder ikke for reiser fra stasjoner og holdeplasser der man ikke kan få kjøpt billett på forhånd (skranke, automat osv). I dette ligger også at i de tilfeller automaten er i ustand, vil tillegget ikke bli krevd inn.
På en del avganger har det i lengre tid vært så mange som kjøper billett om bord at det har vært vanskelig for konduktøren å ivareta alle sine oppgaver. Relativt mange kunder får ikke betalt for sin reise, siden konduktøren ikke rekker gjennom toget før kundene går av toget. En slik situasjon er ikke rettferdig for de kundene som har betalt for sin billett, samtidig som dette ikke er god økonomi for NSB. Dersom man måtte øke bemanningen om bord for å kunne ekspedere flere som ønsket å kjøpe billetter der, ville det medføre en kostnadsøkning som igjen ville måtte gjenspeile seg i økte billettpriser. Ordningen med ombordtillegget er derfor et forsøk på å dreie billettkjøpene mot salgskanaler med lavere kostnader.
NSB har opplyst om at før selskapet valgte løsningen med et ombordtillegg, ble det vurdert andre alternativer, blant annet i stedet å gi rabatt ved kjøp på automat. Dette ble forkastet fordi en slik løsning ikke kunne aksepteres innenfor takstsamarbeidet i Akershus pga. konkurransevridning mellom transportmidlene. Det er i Akershus at problemet med fulle tog og salg om bord i togene er størst, men det er lignende situasjoner rundt alle de største byene. En løsning med forskjellige varianter rundt om i landet vil være vanskelig å kommunisere. Rabatt for kjøp fra automat ville for øvrig kunne oppfattes som diskriminerende for reisende fra små stasjoner som ikke har automat.
Jeg forstår at mange mener at ordningen er mindre kundevennlig og at tiltaket blant passasjerene kan oppfattes som til dels negativt. Jeg mener likevel at ulempene for den enkelte ved å kjøpe billetten på forhånd der dette er praktisk mulig, ikke er større enn at ordningen alt i alt er en hensiktsmessig løsning og bør kunne aksepteres.
NSB har i motsetning til de signaler representanten Hoksrud viser til, informert departementet om at personalet er instruert til å utvise skjønn overfor de reisende. Det vil heller ikke bli krevd inn tillegg overfor dem som ikke kan kjøpe billett fra automat, for eksempel på grunn av nedsatt funksjonsevne, samt passasjerer med overgangs- og skjøtebilletter. Jeg mener disse unntakene er positive og kan bidra til å gjøre at ordningen oppfattes som rettferdig, og jeg forutsetter at NSB følger opp det de har informert om.
Avslutningsvis vil jeg vise til at det i SDs svarbrev til NSB av 8. mai 2008 legges det til grunn at de direkte og indirekte virkningene av tiltaket, f.eks. høyere trafikkinntekter og frigjort arbeidskapasitet for ombordpersonalet, skal tilbakeføres til togtilbudet på en slik måte at det kommer togpassasjerene til gode.