Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1059 (2007-2008)
Innlevert: 07.05.2008
Sendt: 07.05.2008
Besvart: 16.05.2008 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Barnevernet har ansvar for alle barn som oppholder seg i Norge.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til en løsning i denne saken?

Begrunnelse

Ingen barn skal måtte bo i kirkeasyl i Norge. 12 år gamle Tanja fra Russland har vært i Norge i 8 år og har fått avslag på sin søknad om opphold. Ifølge Stavanger Aftenblad er dette en barnefordelingssak. Like fullt er det et overgrep mot barn å la dem leve i årevis i en uavklart situasjon. Utlendingsloven sier at barns tilknytning til riket skal tillegges vekt ved avgjørelse om opphold. Barnevern1loven sier at samfunnet plikter å gripe inn dersom et barn opplever omsorgssvikt. Tanjas situasjon oppleves i dag som uholdbar og hun har gått i kirkeasyl.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Før jeg omtaler ansvaret for barnevernet, er det viktig å peke på at det er utlendingslovgivningen og de myndigheter som administrerer denne, som avgjør om barn skal få ha opphold i landet. Dette innebærer at dersom det er truffet et vedtak om at foreldrene skal utvises fra landet, og dette vedtaket også omfatter barnet, må et eventuelt vedtak truffet av barnevernmyndighetene vike. I avgjørelsen etter utlendingsloven er imidlertid barnets beste et viktig hensyn. Dette innebærer at de momenter som legges til grunn for vedtak etter barnevernloven, også vil være momenter av stor betydning for vedtak etter utlendingsloven.

Etter barneloven står foreldrene fritt til å inngå avtale om foreldreansvar og barnets bosted. Dersom foreldrene har delt foreldreansvar og den ene forelderen flytter til Norge, har barnet rett til oppholdstillatelse for å bo sammen med forelderen her, med mindre hensynet til barnets beste taler i mot det. Som hovedregel må den andre forelderen samtykke til at barnet flytter hit. Adgangen til å gjøre unntak fra vilkåret om samtykke, praktiseres strengt. Forelderen som bor i utlandet har ikke rett til å få oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av samvær med barnet. Vedkommende har bare rett til oppholdstillatelse her som familiemedlem, dersom han/hun er gift med barnets andre forelder og partene skal bo sammen her. Norske domstolers kompetanse til å behandle disse spørsmålene når en eller begge foreldrene har tilknytning til utlandet, går fram av barneloven § 82. Etter § 82 første ledd bokstavene a) og b) kan saken behandles av domstolen dersom henholdsvis saksøkte eller barnet er bosatt i Norge. I situasjoner hvor barnet uberettiget er tatt med til Norge av en av foreldrene og det er etablert en situasjon som har vart over tid, vil det være opp til domstolene å ta stilling til om de har myndighet til å behandle saken.

Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg her i landet. Loven gjelder uavhengig av om barnet har lovlig opphold eller ikke. Oppgave- og ansvarsfordelingen etter barnevernloven er slik at det er barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg som har ansvaret for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak for barnet. Fylkesmannen plikter å føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner. Som barne- og likestillingsminister kan jeg derfor ikke gå inn i den konkrete saken, men jeg vil uttale meg generelt i forhold til anvendelsen av barnevernloven overfor barn som oppholder seg i kirkeasyl.

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Alene det faktum at et barn er i kirkeasyl, utløser i seg selv ikke noen plikt for barneverntjenesten til å gå inn med tiltak. Barnets behov for hjelp må vurderes konkret.

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven vil sjelden være aktuelt å foreta i forhold til barnefamilier uten lovlig opphold. Derimot vil barneverntjenesten ha plikt til å gripe inn med midlertidige tiltak i akuttsituasjoner dersom barneverntjenesten får opplysninger om alvorlige forhold, og det er fare for at barnet vil bli vesentlig skadelidende.

Hjelpetiltak etter barnevernloven overfor barnet og familien settes inn når barnet har særlig behov for det. Når det gjelder barn i kirkeasyl, kan det unntaksvis oppstå slike situasjoner hvor frivillige hjelpetiltak kan være aktuelt å sette inn.

I den konkrete saken, har jeg full tillit til at barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg, vil behandle eventuelle henvendelser vedrørende barnet på en god og hensiktsmessig måte.