Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1061 (2007-2008)
Innlevert: 07.05.2008
Sendt: 08.05.2008
Besvart: 22.05.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Barn med nedsatt hørsel får for lite hjelp og oppfølging, ikke minst gjelder dette i skolen. Foreldre melder om at mangel på tilrettelegging lokalt gir barn med nedsatt hørsel store helseproblemer og gjør dem handikappet. Habilitering tilrettelegges ulikt fra sted til sted. Svært mange barn får ikke den hjelpen de trenger i skolen, til tross for vedtak om spesialundervisning.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre habilitering/rehabilitering for barn med nedsatt hørsel?

Begrunnelse

En masteroppgave viser at 3 av 4 hørselshemmede ikke har tilfredsstillende undervisning. En mor sier at mange lærere tror at barn med nedsatt hørsel hører normalt når teleslynge brukes, og at de derfor ofte underviser barna som 100 pst. hørende. Hun sier videre at "selve undervisningen må legges til rette: begrepsrettet undervisning, språkopplæring, spesiell oppplæring i norsk og stor fokus på tilrettelagt undervisning i engelsk."
Barn med nedsatt hørsel er, dersom de ikke får nødvendig hjelp, en risikogruppe hva gjelder psykiske helseproblemer. Det å ikke mestre hverdagen fordi deres hørselstap ikke blir tatt på alvor i de sammenhenger der det offentlige har ansvar for tilrettelegging, kan for mange bli svært vanskelig.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Helsetjenestens ansvar for habilitering av barn med nedsatt hørsel ligger både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I forskrift om habilitering og rehabilitering beskrives helsetjenestens ansvar for habilitering nærmere. Forskriften gjelder for habiliterings- og rehabiliteringstjenester som tilbys og ytes etter kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven.

Kommunen skal i henhold til forskriften sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering. Videre skal de regionale helseforetakene sørge for nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon (forskriften § 12).

Det er viktig å oppdage barn som har nedsatt hørsel tidlig for å bidra til at språkutviklingen blir best mulig. De regionale helseforetakene er gjennom oppdragsdokumentet for 2008 pålagt å innføre hørselsscreening av nyfødte ved landets fødeinstitusjoner i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer for syn, hørsel og språk hos barn fra Helsedirektoratet (IS-1235). Barn med nedsatt hørsel blir undersøkt videre og behandlet i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved tilpasning av høreapparat eller ved innsetting av cochlea-implantat.

Det kan også nevnes i denne forbindelse at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2008 har fått i oppdrag å lage en handlingsplan for habilitering av barn og unge.

Hoveddelen av den habilitering disse barna trenger vil imidlertid være opplæring som ligger under utdanningssektorens ansvarsområde. Her kan det opplyses følgende:

Elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Elever som har nedsatt hørsel og som har behov for særskilt tilpasset opplæring omfattes av denne bestemmelsen. Spesialundervisningen skal gi eleven et forsvarlig utbytte av den samlede opplæringen. Spesialundervisning kan blant annet innebære ekstra personalressurser eller særskilt utstyr.

Opplæringsloven inneholder også andre spesielle bestemmelser for elever med særskilt opplæringsbehov. Hørselshemmede elever er gitt særskilte rettigheter i § 2-6. Etter bestemmelsen har barn i grunnskolealder rett til opplæring i og på tegnspråk når eleven har tegnspråk som førstespråk. Elever som får opplæring etter § 2-6 har i likhet med alle andre elever også rett til spesialundervisning.

Kunnskapsdepartementet har i ot.prp. nr. 40 (2007-2008) foreslått å utvide retten til tegnspråkopplæring for elever i grunnskolen ved at loven åpner for at flere barn gis rett til opplæring i og på tegnspråk. Forslaget går ut på at loven blir endret slik at elever som etter sakkyndig vurdering har behov for å få grunnskoleopplæringen i og på tegnspråk, får en slik rett.

Retten til en tilpasset arbeidsplass er særlig aktuell for funksjonshemmede elever, jf. opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd første punktum. Bestemmelsen gir alle elever rett til en individuelt tilpasset arbeidsplass, men vil ha særlig betydning for elever som på grunn av funksjonshemninger trenger en arbeidsplass som er tilpasset de særlige behovene den enkelte elev har. Eleven kan for eksempel ha rett til særskilt utformet undervisningsrom og inventar eller til særskilt tilpasset datautstyr. Elever som har problemer med hørselen, bør plasseres slik at de får best mulig utbytte av undervisningen.

For øvrig skal skolen innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemninger, jf. opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd andre punktum. Skolen må innrettes slik at disse elevene ikke møter funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. Bestemmelsen gjelder for de aktuelle elevene ved skolen og gjelder alle typer funksjonshemninger. Elever med funksjonshemninger skal kunne fungere i skolemiljøet uten at dette setter unødige grenser for læringen og livsutfoldelsen.

Det er kommunen som har ansvaret for å gi barn grunnskoleopplæring og spesialundervisning. For å sikre at elevene får nyte godt av rettighetene er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen. Vedtak om spesialundervisning skal alltid bygge på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal også hjelpe skolene med å utvikle kompetanse og organisasjon slik at opplæringen for elever med særskilte behov blir best mulig.

Alle kommuner kan søke statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) om veiledning og kurs, slik at kommunen kan ivareta sitt ansvar for barn med særskilte behov, herunder oppfølging av barn med nedsatt hørsel. Statpeds oppgaver og organisering og kommunesektorens behov for veiledning og støtte blir nå vurdert av ”Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov” (Midtlyngutvalget). Utvalgets rapport skal foreligge 1. juli 2009.